– Alle kan falle utenfor arbeidslivet, det er jo ofte tilfeldig hva som skjer oss i livet. Det sier Elisabeth Rønningen – Site Manager ved COOR Management Service. Bedriften tar hånd om service og driftsstøtte for Equinor sin avdeling ved Tjeldbergodden.
Rosenvik besøkte Rønningen på jobb i sommer. Anledningen var å gi oppmerksomhet og diplom for bedriftens vilje til å prioritere inkludering i rekrutteringsarbeidet. Rønningen signerte en rekrutteringsavtale med Rosenvik tidligere i år, og har allerede ansatt den første medarbeideren gjennom avtalen.
Ringer i Vannet
En rekrutteringsavtale med Rosenvik innebærer bruk av metoden Ringer i Vannet (RIV). Metoden innebærer god kartlegging på forhånd av både bedrift og arbeidssøkere – hvilket bidrar til å sikre best mulig jobbmatch! – En av årsakene til at vi ønsket å signere en Rekrutteringsavtale med Rosenvik, var muligheten for en kostnadsfri utprøving av kandidaten i forkant, før en eventuell ansettelse. Dette gir mindre press for begge parter og en gjensidig trygghet. I tillegg føles det godt å kunne gi noen muligheten til å komme seg tilbake i jobb, smiler Rønningen.
– Jeg kommer selv fra en jobb som veileder i AI-bransjen, og er godt kjent med ulike kartleggingsverktøy. Dette betyr at jeg er vant til å ha fokus på å finne rett plass og oppgaver i bedriften – slik at ansatte opplever mestring og vekst.
Flere av COOR sine avdelinger i Norge tar samfunnsansvar omkring arbeidsinkludering – og rekrutterer arbeidskraft fra landets Arbeids- og inkluderingsbedrifter. – Jeg benytter både Rosenvik og NAV aktivt i rekrutteringsprosesser, og er godt fornøyd. Jeg vil gjerne trekke fram det gode samarbeidet jeg også har med NAV Heim sin markedskontakt, som har gitt oss mange flotte kandidater her i distriktet. Sammen lykkes vi i inkluderingsarbeidet, avslutter Rønningen.
Utendørs marked med salgsvarer fra Rosenviks ulike avdelinger, og ulike aktiviteter
Innendørs historisk utstilling med bilder, reportasjer og produkter fra 60 år med Rosenvik
Bydelskaféen inviterer til en velsmakende lunsj i hyggelige omgivelser med en lekker “Orkanger-blings” som serveres til jubileumspris
1300-1330:
Foredrag om Rosenvik AS i et historisk perspektiv v/daglig leder Arnt-Otto Lie – med fokus på Rosenvik i fortid, nåtid og fremtid på møterommet “Rokollen”
Rosenviks historie:
Rosenvik AS ble stiftet 29.september 1962, etter initiativ fra Sigurd Olsen (LHL) og Jostein Mælen, trygdesjef i daværende Orkanger kommune. Kommunen medvirket til at det ble satt ned et arbeidsutvalg som arbeidet videre med saken. En rekke virksomheter og ideelle organisasjoner deltok på stiftelsesmøtet, i tillegg til kontorsjefer og ordførere fra de daværende kommunene Orkanger, Orkland og Orkdal.
Før arbeidsinkluderingsbedriften
Rosenvik var opprinnelig en husmannsplass under Øvre Rømme. Den ble den gang kalt Grindplassen eller bare Grinda. Første mann på denne gården var Erik Levanger som kjøpte gården i 1842. Levanger var kontorist hos sorenskriver Andreas Boghart Richter, men drev også garveri, landhandel og utlån av penger. Etter Erik Levanger, som gikk konkurs, kom Hans Wilmann til Rosenvik. Wilmann solgte til dr. Hoffmann og han igjen solgte til Thams i 1912. Thams la en del, Sponinichgjerdet, til Bårdshaug gård. Dette areal ligger på samme side av Orkdalsveien som Bårdshaug ligger. Kommunesenteret og Aldersheimen med avlastningsboliger er satt opp på dette området. Resten av eiendommen, på den andre siden av Orkdalsveien, solgte han til Peder A. Ustad, som igjen solgte til Fredrik Husby og i 1916 solgte Fredrik Husby til kommunen. Kommunen ominnredet Rosenvik til aldersheim. (Fra Orkangerboka – Håkon Hoff)
Arbeidsinkluderingsbedriften
Engasjementet for å få etablert en arbeidsinkluderingsbedrift på Orkanger var stort. I tillegg til de som møtte på stiftelsesmøtet, hadde Orkla Grube AB og daværende Geitastrand kommune gitt forhåndstilsagn om tegning av aksjer. Under stiftelsesmøtet fikk selskapet navnet Orkdal Produkter AS, og selskapets forretningskontor ble lagt til Orkanger.
Senere viste det seg at det navnet som var valgt på selskapet kom i konflikt med et selskapsnavn innenfor Orkla Grube-konsernet, og etter anmodning fra Orkla Grube AB ble navneendring tatt opp til behandling på ordinær generalforsamling i selskapet 29. mars 1963. Navnet ble da endret til Aktieselskapet Rosenvik-Produkter. Navnet Rosenvik ble valgt fordi selskapet hadde fått tildelt tomt for å bygge industribygg på den gamle gårdseiendommen Rosenvik.
Aktieselskapet Rosenvik-Produkter ble etter hvert noe tungvint og vanskelig å kommunisere. På generalforsamling den 21. juni 2000 ble derfor navneendring på ny tatt opp til behandling, og selskapets navn ble endret til Rosenvik AS.
Regjeringens forslag om å kutte i pengene som brukes på arbeidsmarkedstiltak får dårlig mottakelse i bransjen. Flere frykter at tilbudet blir dårligere for de som står lengst unna arbeidsmarkedet.
– Det er gledelig at stadig flere kommer i arbeid, og vi må helt tilbake til 2008 for å finne tilsvarende lav arbeidsledighet. Siden arbeidsledigheten er redusert, vil behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige være lavere nå enn det som ble lagt til grunn i fjor høst, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.
Resultatet, dersom forslaget får gjennomslag i Stortinget, er 4.700 færre tiltaksplasser til ledige i gjennomsnitt per måned i annet halvår av 2022. Det får flere til å reagere, og man spør seg om regjeringen ikke er klar over de mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Skuffende og overraskende
Kenneth Stien er direktør i Arbeid og inkludering hos NHO, en bransjeforening for attføringsbedrifter i NHO Service og Handel. Han har lite til overs for forslaget. – Det regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett er svært skuffende og også overraskende. Her misbruker regjeringen mulighetene et godt arbeidsmarked gir til å få særlige utsatte grupper i arbeid, slår Stien fast.
Han mener Støre-regjeringen ikke tar inn over seg den stadig økende gruppen som står utenfor arbeidslivet. – Logikken til regjeringen er at behovet for arbeidsmarkedstiltak reduseres når arbeidsledigheten går ned, fordi flere kommer i jobb ved egen hjelp. Det gir mening så lenge vi snakker om personer som er i den ordinære ledighetsstatistikken. Men denne statistikken fanger ikke opp personer som mottar arbeidsavklaringspenger, og de som står utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt arbeidsevne, mener Stien. – Her stiger tallene. Mer enn 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne er nå registrert hos Nav, utdyper direktøren.
Ifølge Stien brukes om lag 70 prosent av tiltaksplassene på personer med nedsatt arbeidsevne. – Da sier det seg selv at også disse gruppene blir rammet av kuttene. Dette er folk som trenger tett og bred oppfølging for å komme i arbeid, uavhengig av om konjunkturene er gode eller dårlige, understreker han.
I tillegg tror Stien at flyktninger fra Ukraina mest sannsynlig vil føre til økt behov for arbeidsmarkedstiltak. – Det har man ikke tatt høyde for i det hele tatt, slår han fast.
Gir ikke mening for de som sliter
Samtidig avvikler regjeringen karensperioden i AAP, altså ordningen med arbeidsavklaringspenger. Det mener Stien er bra. – Men dette understreker ytterligere behovet for arbeidsmarkedstiltak, dersom man skal unngå at personer går for lenge på denne ytelsen. Regjeringen burde gitt en garanti for at man får et tilbud om bistand for å komme i jobb. I stedet risikerer man nå at utenforskapet vokser, sier han.
Stien minner om at antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne allerede er redusert i år, som følge av budsjettkutt vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet i fjor. – Dette viser at det er på høy tid at man i statsbudsjettene framover målretter tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette må bli en egen budsjettpost, hvor nivået bestemmes ut fra antall personer, ikke ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet for ordinært ledige. Forslaget regjeringen har kommet med nå gir i hvert fall ingen mening for de mange som sliter på arbeidsmarkedet, avslutter Stien.
– Burde heller satses mer
– Dette er en dårlig idé, slår Marianne Svendsen Kofoed fast. Hun er klubbleder i Fretex Jobb AS, og en av pådriverne for at også de som jobber innen arbeid og inkludering skal få bedre arbeidsvilkår. Kofoed mener det er nå vi har muligheten til å få de som står utenfor arbeidslivet, kanskje som følge av hull i CV-en eller av andre årsaker, ut i jobb. – Og det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, understreker hun.
Kofoed peker på at det leveres gode resultater fra disse tiltakene, og at de fungerer godt. – Derfor burde det heller satses mer på dette. Her kan man følge opp kandidatene etter at de har kommet ut i jobb, og vi vet at det vi kaller jobbfastholdelse, altså at man blir stående i jobb over tid, er helt avgjørende. Så når dette fungerer, hvorfor skal man redusere tilbudet? spør hun.
Kofoed viser videre til at det fremdeles er mange arbeidsledige. – Tilbudet er ikke godt nok fra før av, og nettopp derfor er det en dårlig idé å redusere det ytterligere, sier hun.
Rammer de svakeste
Forbundsleder Ulf Madsen i Forbundet for Ledelse og Teknikk, som organiserer mange arbeidsledere i arbeids- og inkluderingsbransjen, er heller ikke fornøyd med regjeringens forslag. – Bak disse tallene skjuler det seg kutt i tilbudet til dem som står lengst unna arbeidsmarkedet. Vi ønsker en synliggjøring av støtten til nettopp denne gruppen, og ønsker at de får en egen budsjettpost som kan vernes mot slike kutt som varierer med arbeidsledigheten, sier Madsen.
Han mener en egen budsjettpost vil føre til at de folkevalgte til enhver tid vet hvor mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, antall tiltak som eksisterer og dermed behovet for tiltak. – I dag varierer støtten i takt med arbeidsmarkedet. Det er litt merkelig all den tid vi vet at det er behov for støtte til de som sliter. Det er de svakeste som alltid rammes hardest i slike prosesser. Det skyldes at man prioriterer de det er enklest å få tilbake i arbeid. Vi håper på støtte fra LO for å få ordnet opp i dette, sier forbundslederen.
Steffen Møkkelgård fikk store problemer med å stå i jobben som anleggsmaskinfører på grunn av problemer med rygg og skuldre. Et retningsskifte i yrkeskarrieren, sammen med god bistand fra NAV og Rosenvik gjorde at han greide å komme tilbake i full jobb igjen.
Steffen ønsket å komme seg ut i arbeid så tidlig som mulig etter avsluttet skolegang, og opparbeidet seg etter hvert fagbrev som anleggsmaskinfører. Han startet sin egen bedrift, men ble med tiden ansatt som anleggsmaskinfører i et annet firma. Der fikk han etter hvert store problemer med ryggen på grunn av det statiske arbeidet, og greide ikke lenger å stå i jobben.
Bistand fra Rosenvik
Etter flere ulike tiltak i regi av NAV, ble han av NAV søkt inn i tiltaket Avklaring i Rosenvik våren 2020, der han fikk Bodil Sinnes som sin personlige veileder. Koronapandemien begrenset muligheten for at Steffen og Bodil kunne møtes fysisk i starten, men via digitale løsninger gjennomførte de sammen en kartlegging og karriereveiledning, der blant annet Steffens interesser – og nødvendig variasjon i arbeidshverdagen for at de helsemessige utfordringene ikke skulle bli for store – gjorde at Landbrukssenteret i Rindal (RBL) pekte seg ut som en aktuell arbeidsgiver å prøve seg ut hos.
Daglig leder Jon Moen hos RBL var positiv til en arbeidspraksis hos dem, og Steffen startet opp i en 60 % stilling, som i løpet av noen uker ble økt til 90 %. Steffen gjorde et godt inntrykk i løpet av disse ukene, og fikk tilbud om ansettelse i 100 % stilling med lønnstilskudd fra NAV allerede etter seks uker! Dette er nå snart to år siden, og Steffen har klart å opprettholde arbeidsdeltakelse i 100 % stilling.
Variasjon var nøkkelen!
Steffen har en stilling der han opplever stor variasjon, ved at han kombinerer salg og kundebehandling i butikken med kontorarbeid – i form av blant annet varebestillinger, oppfølging av leverandører og utarbeiding av tilbud til kunder. I tillegg til andre tekniske oppgaver monterer han robotgressklippere.
Arbeidsgiver Jon Moen uttrykker at han hele tiden har vært svært godt fornøyd med den jobben Steffen gjør. Steffen selv sier at jobbhverdagen hans er midt i blinken for ham. – Jeg har ikke så tungt fysisk arbeid som tidligere i yrkeskarrieren min, og har i tillegg fått en variasjon i arbeidet her som gjør at det fungerer godt for meg – slik at jeg klarer å stå i full stilling. Jobben og arbeidstidene lar seg fint kombinere med rollen som småbarnsfar, og det å få jobbe på hjemstedet i tillegg er selvsagt også en fordel.
Daglig leder ved RBL Jon Moen til venstre, Steffen Møkkelgård til høyre.
Fjoråret var et rekordår for arbeidsinkludering, og den gode trenden ser ut til å fortsette. Tallene for første kvartal viser at det jobbes faglig godt i Arbeid & Inkluderings-bedriftene, og at de lykkes med å gi et tilbud som fører folk ut i jobb eller utdanning. Derfor er det all grunn til å satse mer på arbeidsmarkedstiltak.
Formidling fra Arbeidsforberedende trening (AFT), Oppfølging, og Arbeidsrettet rehabilitering til arbeid og utdanning målt i prosent. Januar til mars 2020, 2021 og 2022.
Fjoråret var et rekordår for Arbeid & Inkluderings-bedriftene. Bransjen hjalp 13 300 personer som da sto utenfor arbeidslivet, i gang med en utdanning eller jobb. Nå er tallene for første kvartal i 2022 klare, og den gode trenden ser ut til å holde stand. Formidlingen til jobb fra tiltakene Arbeidsforberedende trening, Oppfølging og Arbeidsrettet Rehabilitering er på samme nivå som i fjor.
– Det jobbes godt
– Tallene viser at det jobbes faglig godt i Arbeid & Inkluderings-bedriftene, og at de lykkes med å gi et tilbud som fører folk ut i jobb eller utdanning, sier spesialrådgiver for tall og analyse i Arbeid & Inkludering Magne Bråthen.
Han legger til at med de rette rammene og satsningene fra beslutningstakere, kan bransjen være et svar på både inkluderingsutfordringer og på manglende arbeidskraft.
– Med økende etterspørsel etter arbeidskraft, er det derfor gode grunner til å satse mer på arbeidsmarkedstiltak, for tallene viser at bransjen er i stand til å levere kvalifisert arbeidskraft, sier Bråthen.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd).Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser