På 60 år som arbeidsmarkedsbedrift har Rosenvik gjennomgått mange omstillinger og endringer. I dag står miljøhensyn høyt på dagsorden.

Fra Avisa Sør-Trøndelag, 26. august 2022
Tekst og foto: Wenche Margrethe Kulmo

Veien til utenforskap kan være kort om en havner utenfor arbeidslivet for en periode,
ifølge Arnt-Otto Lie. – Arbeid er viktig for folk, sier han.

Også behovene og menneskene de bistår, har endret seg med tiden. – De typiske arbeidstakerne som kom til oss før, var personer som hadde hatt et langt arbeidsliv, som var utslitt, som var kommet ut for sykdom eller skade, men som fortsatt kunne utføre en jobb for oss, hvor vi kunne tilrettelegge utfra deres mestringsnivå og helsesituasjon, sier daglig leder Arnt-Otto Lie ved Rosenvik.

Han sier de ser en langt yngre målgruppe i dag, som ikke har noen form for arbeidsopplæring fra før. – Vi må drive voksenopplæring og lære dem opp i arbeidslivets spilleregler, sier Lie.

– Bygger tro og håp

Rosenvik har hjulpet flere hundre personer tilbake til jobb etter sykdom eller skade. – Det har stor verdi for enkeltmennesket og storsamfunnet, sier Lie.

Risikoen er stor for at mangel på jobb, et arbeidsfellesskap og god økonomi gjør følelsen av utenforskap større for en person som allerede har helsemessige utfordringer. – Det er et tap å ikke kunne jobbe. Det oppleves som et nederlag for mange, sier Lie.

Flytter fokus

Rosenvik bistår med kartlegging og avklaring av mulighetene hos hver enkelt person. – Gjennom å finne styrker og hva slags jobb personen har gode forutsetninger for å lykkes i, bygger vi tro og håp, sier Lie.

Det gjelder å flytte fokuset fra det syke til det friske hos hver enkelt. Ved å få folk med ulike plager ut i arbeid, reduseres behovet for bistand og oppfølging fra andre offentlige etater som lege, NAV, kommune med flere, påpeker han.

Større tilgang på jobber

En viktig del av veien tilbake i jobb er muligheten til å kunne prøve seg. Rosenvik skal tilby jobb i et mest mulig bedriftsreelt miljø. – Det må være reelle, attraktive produkter og tjenester. Og vi er avhengig av å skape og levere tjenester som er ønsket og etterspurt, sier Arnt Otto Lie.

Han forteller at de merker at det er lave ledighetstall og større behov for arbeidskraft nå. – Det blir lettere å formidle folk til jobber. Men vi merker at vi må kvalifisere mer og mer.

Rosenvik er også en arbeidsplass for personer med uførestønad som kan ha en begrenset arbeidsinntekt, såkalt varig tilrettelagt arbeid. – Det er et viktig bidrag for å hindre utenforskap at de kan delta i verdiskapinga. Samtidig gir det en selvstendighet økonomisk å være tilknyttet en arbeidsplass, sier Lie.

Stine Evjen trives med å jobbe i Bydelskafeen i Rosenviks lokaler,
men jobber til vanlig i kantina på rådhuset. Daniel Kurttio er kokk og jobbinstruktør. 

– Alle kan falle utenfor arbeidslivet, det er jo ofte tilfeldig hva som skjer oss i livet.
Det sier Elisabeth Rønningen – Site Manager ved COOR Management Service.
Bedriften tar hånd om service og driftsstøtte for Equinor sin avdeling ved Tjeldbergodden.

 

Rosenvik besøkte Rønningen på jobb i sommer. Anledningen var å gi oppmerksomhet og diplom for bedriftens vilje til å prioritere inkludering i rekrutteringsarbeidet. Rønningen signerte en rekrutteringsavtale med Rosenvik tidligere i år, og har allerede ansatt den første medarbeideren gjennom avtalen.

Ringer i Vannet

En rekrutteringsavtale med Rosenvik innebærer bruk av metoden Ringer i Vannet (RIV). Metoden innebærer god kartlegging på forhånd av både bedrift og arbeidssøkere – hvilket bidrar til å sikre best mulig jobbmatch! – En av årsakene til at vi ønsket å signere en Rekrutteringsavtale med Rosenvik, var muligheten for en kostnadsfri utprøving av kandidaten i forkant, før en eventuell ansettelse. Dette gir mindre press for begge parter og en gjensidig trygghet. I tillegg føles det godt å kunne gi noen muligheten til å komme seg tilbake i jobb, smiler Rønningen.

– Jeg kommer selv fra en jobb som veileder i AI-bransjen, og er godt kjent med ulike kartleggingsverktøy. Dette betyr at jeg er vant til å ha fokus på å finne rett plass og oppgaver i bedriften – slik at ansatte opplever mestring og vekst.

Flere av COOR sine avdelinger i Norge tar samfunnsansvar omkring arbeidsinkludering – og rekrutterer arbeidskraft fra landets Arbeids- og inkluderingsbedrifter. – Jeg benytter både Rosenvik og NAV aktivt i rekrutteringsprosesser, og er godt fornøyd. Jeg vil gjerne trekke fram det gode samarbeidet jeg også har med NAV Heim sin markedskontakt, som har gitt oss mange flotte kandidater her i distriktet.
Sammen lykkes vi i inkluderingsarbeidet, avslutter Rønningen.

Equinor sitt anlegg på Tjeldbergodden

Rosenvik Arbeidsliv

Ringer i Vannet

 

Rosenvik og Bydelskaféen inviterer til markering av Rosenvik-jubileum mandag 20.-fredag 24.juni.

Rosenvik AS har nå eksistert i hele 60 år! Dette vil vi markere under Orkangerdagene 2022, og inviterer til historisk utstilling, foredrag med historisk perspektiv – og utendørs marked med salgsvarer fra Rosenvik Håndverk, Rosenvik Profilering og Mikrogrønt fra Rosenvik – og ulike aktiviteter. Bydelskaféen vil tilby egne jubileumstilbud hele uken.

Mandag 20/6 – fredag 24/6:

1200-1430:

• Utendørs marked med salgsvarer fra Rosenviks ulike avdelinger, og ulike aktiviteter
• Innendørs historisk utstilling med bilder, reportasjer og produkter fra 60 år med Rosenvik
• Bydelskaféen inviterer til en velsmakende lunsj i hyggelige omgivelser med en lekker “Orkanger-blings” som serveres til jubileumspris 

1300-1330:

• Foredrag om Rosenvik AS i et historisk perspektiv v/daglig leder Arnt-Otto Lie – med fokus på Rosenvik i fortid, nåtid og fremtid på møterommet “Rokollen”

 

Rosenviks historie:

Rosenvik AS ble stiftet 29.september 1962, etter initiativ fra Sigurd Olsen (LHL) og Jostein Mælen, trygdesjef i daværende Orkanger kommune. Kommunen medvirket til at det ble satt ned et arbeidsutvalg som arbeidet videre med saken. En rekke virksomheter og ideelle organisasjoner deltok på stiftelsesmøtet, i tillegg til kontorsjefer og ordførere fra de daværende kommunene Orkanger, Orkland og Orkdal.

Før arbeidsinkluderingsbedriften

Rosenvik var opprinnelig en husmannsplass under Øvre Rømme. Den ble den gang kalt Grindplassen eller bare Grinda. Første mann på denne gården var Erik Levanger som kjøpte gården i 1842. Levanger var kontorist hos sorenskriver Andreas Boghart Richter, men drev også garveri, landhandel og utlån av penger. Etter Erik Levanger, som gikk konkurs, kom Hans Wilmann til Rosenvik. Wilmann solgte til dr. Hoffmann og han igjen solgte til Thams i 1912. Thams la en del, Sponinichgjerdet, til Bårdshaug gård. Dette areal ligger på samme side av Orkdalsveien som Bårdshaug ligger. Kommunesenteret og Aldersheimen med avlastningsboliger er satt opp på dette området. Resten av eiendommen, på den andre siden av Orkdalsveien, solgte han til Peder A. Ustad, som igjen solgte til Fredrik Husby og i 1916 solgte Fredrik Husby til kommunen. Kommunen ominnredet Rosenvik til aldersheim. (Fra Orkangerboka – Håkon Hoff)

Arbeidsinkluderingsbedriften

Engasjementet for å få etablert en arbeidsinkluderingsbedrift på Orkanger var stort. I tillegg til de som møtte på stiftelsesmøtet, hadde Orkla Grube AB og daværende Geitastrand kommune gitt forhåndstilsagn om tegning av aksjer. Under stiftelsesmøtet fikk selskapet navnet Orkdal Produkter AS, og selskapets forretningskontor ble lagt til Orkanger.

Senere viste det seg at det navnet som var valgt på selskapet kom i konflikt med et selskapsnavn innenfor Orkla Grube-konsernet, og etter anmodning fra Orkla Grube AB ble navneendring tatt opp til behandling på ordinær generalforsamling i selskapet 29. mars 1963. Navnet ble da endret til Aktieselskapet Rosenvik-Produkter. Navnet Rosenvik ble valgt fordi selskapet hadde fått tildelt tomt for å bygge industribygg på den gamle gårdseiendommen Rosenvik.

Aktieselskapet Rosenvik-Produkter ble etter hvert noe tungvint og vanskelig å kommunisere. På generalforsamling den 21. juni 2000 ble derfor navneendring på ny tatt opp til behandling, og selskapets navn ble endret til Rosenvik AS.

Mer om Rosenvik? Les mer her.

Hjertelig velkommen til Rosenvik og Bydelskaféen!

 

 

Regjeringens forslag om å kutte i pengene som brukes på arbeidsmarkedstiltak får dårlig mottakelse i bransjen. Flere frykter at tilbudet blir dårligere for de som står lengst unna arbeidsmarkedet.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å kutte 264 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. Begrunnelsen er at det ser bedre ut i arbeidsmarkedet enn da nasjonalbudsjettet ble lagt fram i fjor høst.

– Det er gledelig at stadig flere kommer i arbeid, og vi må helt tilbake til 2008 for å finne tilsvarende lav arbeidsledighet. Siden arbeidsledigheten er redusert, vil behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige være lavere nå enn det som ble lagt til grunn i fjor høst, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.

Resultatet, dersom forslaget får gjennomslag i Stortinget, er 4.700 færre tiltaksplasser til ledige i gjennomsnitt per måned i annet halvår av 2022. Det får flere til å reagere, og man spør seg om regjeringen ikke er klar over de mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Skuffende og overraskende

Kenneth Stien er direktør i Arbeid og inkludering hos NHO, en bransjeforening for attføringsbedrifter i NHO Service og Handel. Han har lite til overs for forslaget. – Det regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett er svært skuffende og også overraskende. Her misbruker regjeringen mulighetene et godt arbeidsmarked gir til å få særlige utsatte grupper i arbeid, slår Stien fast.

Han mener Støre-regjeringen ikke tar inn over seg den stadig økende gruppen som står utenfor arbeidslivet. – Logikken til regjeringen er at behovet for arbeidsmarkedstiltak reduseres når arbeidsledigheten går ned, fordi flere kommer i jobb ved egen hjelp. Det gir mening så lenge vi snakker om personer som er i den ordinære ledighetsstatistikken. Men denne statistikken fanger ikke opp personer som mottar arbeidsavklaringspenger, og de som står utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt arbeidsevne, mener Stien. – Her stiger tallene. Mer enn 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne er nå registrert hos Nav, utdyper direktøren.

Ifølge Stien brukes om lag 70 prosent av tiltaksplassene på personer med nedsatt arbeidsevne. – Da sier det seg selv at også disse gruppene blir rammet av kuttene. Dette er folk som trenger tett og bred oppfølging for å komme i arbeid, uavhengig av om konjunkturene er gode eller dårlige, understreker han.

 I tillegg tror Stien at flyktninger fra Ukraina mest sannsynlig vil føre til økt behov for arbeidsmarkedstiltak. – Det har man ikke tatt høyde for i det hele tatt, slår han fast.

Gir ikke mening for de som sliter

Samtidig avvikler regjeringen karensperioden i AAP, altså ordningen med arbeidsavklaringspenger. Det mener Stien er bra. – Men dette understreker ytterligere behovet for arbeidsmarkedstiltak, dersom man skal unngå at personer går for lenge på denne ytelsen. Regjeringen burde gitt en garanti for at man får et tilbud om bistand for å komme i jobb. I stedet risikerer man nå at utenforskapet vokser, sier han. 

Stien minner om at antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne allerede er redusert i år, som følge av budsjettkutt vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet i fjor. – Dette viser at det er på høy tid at man i statsbudsjettene framover målretter tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette må bli en egen budsjettpost, hvor nivået bestemmes ut fra antall personer, ikke ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet for ordinært ledige. Forslaget regjeringen har kommet med nå gir i hvert fall ingen mening for de mange som sliter på arbeidsmarkedet, avslutter Stien.

– Burde heller satses mer

– Dette er en dårlig idé, slår Marianne Svendsen Kofoed fast. Hun er klubbleder i Fretex Jobb AS, og en av pådriverne for at også de som jobber innen arbeid og inkludering skal få bedre arbeidsvilkår. Kofoed mener det er nå vi har muligheten til å få de som står utenfor arbeidslivet, kanskje som følge av hull i CV-en eller av andre årsaker, ut i jobb. – Og det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, understreker hun.

Kofoed peker på at det leveres gode resultater fra disse tiltakene, og at de fungerer godt. – Derfor burde det heller satses mer på dette. Her kan man følge opp kandidatene etter at de har kommet ut i jobb, og vi vet at det vi kaller jobbfastholdelse, altså at man blir stående i jobb over tid, er helt avgjørende. Så når dette fungerer, hvorfor skal man redusere tilbudet? spør hun.

Kofoed viser videre til at det fremdeles er mange arbeidsledige. – Tilbudet er ikke godt nok fra før av, og nettopp derfor er det en dårlig idé å redusere det ytterligere, sier hun.

Rammer de svakeste

Forbundsleder Ulf Madsen i Forbundet for Ledelse og Teknikk, som organiserer mange arbeidsledere i arbeids- og inkluderingsbransjen, er heller ikke fornøyd med regjeringens forslag. – Bak disse tallene skjuler det seg kutt i tilbudet til dem som står lengst unna arbeidsmarkedet. Vi ønsker en synliggjøring av støtten til nettopp denne gruppen, og ønsker at de får en egen budsjettpost som kan vernes mot slike kutt som varierer med arbeidsledigheten, sier Madsen.

Han mener en egen budsjettpost vil føre til at de folkevalgte til enhver tid vet hvor mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, antall tiltak som eksisterer og dermed behovet for tiltak. – I dag varierer støtten i takt med arbeidsmarkedet. Det er litt merkelig all den tid vi vet at det er behov for støtte til de som sliter. Det er de svakeste som alltid rammes hardest i slike prosesser. Det skyldes at man prioriterer de det er enklest å få tilbake i arbeid. Vi håper på støtte fra LO for å få ordnet opp i dette, sier forbundslederen.

Kronikken er opprinnelig publisert i FriFagbevegelse.

Steffen Møkkelgård fikk store problemer med å stå i jobben som anleggsmaskinfører på grunn av problemer med rygg og skuldre. Et retningsskifte i yrkeskarrieren, sammen med god bistand fra NAV og Rosenvik gjorde at han greide å komme tilbake i full jobb igjen.

Steffen ønsket å komme seg ut i arbeid så tidlig som mulig etter avsluttet skolegang, og opparbeidet seg etter hvert fagbrev som anleggsmaskinfører. Han startet sin egen bedrift, men ble med tiden ansatt som anleggsmaskinfører i et annet firma. Der fikk han etter hvert store problemer med ryggen på grunn av det statiske arbeidet, og greide ikke lenger å stå i jobben.

Bistand fra Rosenvik

Etter flere ulike tiltak i regi av NAV, ble han av NAV søkt inn i tiltaket Avklaring i Rosenvik våren 2020, der han fikk Bodil Sinnes som sin personlige veileder. Koronapandemien begrenset muligheten for at Steffen og Bodil kunne møtes fysisk i starten, men via digitale løsninger gjennomførte de sammen en kartlegging og karriereveiledning, der blant annet Steffens interesser – og nødvendig variasjon i arbeidshverdagen for at de helsemessige utfordringene ikke skulle bli for store – gjorde at Landbrukssenteret i Rindal (RBL) pekte seg ut som en aktuell arbeidsgiver å prøve seg ut hos.

Daglig leder Jon Moen hos RBL var positiv til en arbeidspraksis hos dem, og Steffen startet opp i en 60 % stilling, som i løpet av noen uker ble økt til 90 %. Steffen gjorde et godt inntrykk i løpet av disse ukene, og fikk tilbud om ansettelse i 100 % stilling med lønnstilskudd fra NAV allerede etter seks uker! Dette er nå snart to år siden, og Steffen har klart å opprettholde arbeidsdeltakelse i 100 % stilling.

Variasjon var nøkkelen!

Steffen har en stilling der han opplever stor variasjon, ved at han kombinerer salg og kundebehandling i butikken med kontorarbeid – i form av blant annet varebestillinger, oppfølging av leverandører og utarbeiding av tilbud til kunder. I tillegg til andre tekniske oppgaver monterer han robotgressklippere.

Arbeidsgiver Jon Moen uttrykker at han hele tiden har vært svært godt fornøyd med den jobben Steffen gjør. Steffen selv sier at jobbhverdagen hans er midt i blinken for ham. – Jeg har ikke så tungt fysisk arbeid som tidligere i yrkeskarrieren min, og har i tillegg fått en variasjon i arbeidet her som gjør at det fungerer godt for meg – slik at jeg klarer å stå i full stilling. Jobben og arbeidstidene lar seg fint kombinere med rollen som småbarnsfar, og det å få jobbe på hjemstedet i tillegg er selvsagt også en fordel.

Daglig leder ved RBL Jon Moen til venstre, Steffen Møkkelgård til høyre.

Rosenvik Arbeidsliv