Via NAV og Rosenvik fikk Linda jobb hos Stena Recycling, og trives godt med fysisk arbeid i et mannsdominert arbeidsmiljø.
Linda Sandvik har vært bosatt på Røros, og flyttet til Orkland i 2015. Hun har alltid hatt sans for praktisk, fysisk arbeid – og har tidligere jobbet både i glassindustrien, ei sølvsmie og en trevarefabrikk. Av ulike årsaker avsluttet hun sitt arbeidsforhold i 2011. Etter at hun flyttet tiI Orkland, fikk Linda kontakt med NAV – og fikk tilbud om plass i tiltaket AFT (Arbeidsforberedende Trening) ved Rosenvik. Resultatet av kartleggingen bekreftet at Linda var en dame med praktiske interesser og som ikke var redd for å ta i et tak! Hun startet opp i arbeidspraksis ved Rosenvik sin avdeling på Grønøra, hvor hun blant annet fikk jobbet med demontering av bilhjul. Derfra var veien kort til ekstern praksis hos en av Rosenvik sine samarbeidspartnere – Stena Recycling på Orkanger.
Driftssjef Daniel Fagerbekk og Linda Sandvik
Stena Recycling
Stena Recycling gjenvinner store mengder jern, skrapjern, metaller, EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) og batterier. Avfallet resirkuleres til nye råvarer som går inn i smelteverk og annen prosessindustri. – Vi har hatt et godt samarbeid med Rosenvik omkring demontering av bilhjul, og det var ikke vanskelig å si ja til en praksisplass for Linda da veileder tok kontakt i november i fjor, sier driftssjef Daniel Fagerbekk. – Linda gjorde en meget god jobb, og fikk etter kort tid tilbud om et vikariat. I september i år fikk hun fast ansettelse hos oss, forteller han.
– Jeg ble godt mottatt, og trivselen i jobb kom fort, sier Linda. – Jeg jobber som operatør i produksjonen, og kjører både truck og noe hjullaster. Vi er 2 damer av totalt 10 ansatte, og jeg trives godt i et mannsdominert arbeidsmiljø, fortsetter hun.
– Vi har fokus på arbeidsinkludering, sier Fagerbekk. – I vår bransje er det plass for mange. I noen roller stiller vi ikke krav til høyere utdanning, og man kan komme langt med ulike maskinførerbevis. Det er givende for oss å gi mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet en mulighet! Vi jobber også for å få på plass vår første lærling i gjenvinningsfaget nå. Vi merker at vår bransje har fått høyere status, etter som gjenvinning, bærekraft og sirkulær økonomi er noe de fleste ønsker å få et større engasjement i, avslutter driftssjef Daniel Fagerbekk.
Foss Plater AS og Rosenvik Håndverk har inngått et fruktbart gjenbrukssamarbeid, og presenterer herved Fjøla fra Storås – et lekkert kvalitetsprodukt til ditt kjøkken!
I sin produksjon av heltre benkeplater til kjøkken, ønsker Foss Plater at overskuddsmateriale fra produksjonen blir gjenbrukt, og at avkapp fra benkeplater som blir for korte til å utnytte i egne produkter, kunne brukes av andre. Det er i tråd med deres miljøfilosofi som sertifisert Miljøfyrtårn-bedrift. De tok derfor et initiativ overfor Rosenvik Håndverk, med forespørsel om de sammen kunne finne en løsning på dette. Løsningen ble et gjennomført kvalitetsprodukt og naturlig kjøkkentilbehør, i form av flotte, solide skjærefjøler til kjøkken, produsert og bearbeidet i Rosenvik Håndverk sine lokaler på Storås – derav navnet på fjøla.
Miljømerket heltreprodukt
Fjøla fra Storås er basert på heltre benkeplater av eik fra Foss Plater, som er levert av leverandører som har FSC-merking – miljømerket for ansvarlig skogbruk. Benkeplatene består av fingerskjøtede staver som er limt sammen til en plate. Hos Rosenvik har fjølene fått innfreste “gripekanter” hele veien rundt, som gjør det lett å flytte på dem i det daglige.
I produksjonen behandler vi fjølene med kjærlighet og pussepapir, før de blir påført hardvoksolje to ganger. Osmo hardvoksolje er basert på naturlige planteoljer og vokser, og er godkjent for næringsmiddelbruk. Behandling med hardvoks gir fjøla en overflate som er diffusjonsåpen, vann- og smussavvisende, og er meget slitesterkt over tid. Voksen får også frem de flotte nyansene i treverket – dette er ei lekker fjøl å ha fremme!
Fjøla fra Storås kommer i følgende varianter:
250 x 400 mm, 30 mm tykkelse – kr. 489,-
250 x 400 mm, 40 mm tykkelse – kr. 589,-
350 x 550 mm, 40 mm tykkelse – kr. 989,-
Fjøla fra Storås lanseres på Orkdalsmessa den 26.-27.november – på Rosenvik Håndverk sin stand. Du får også kjøpt den hos Rosenvik Håndverk på Storås, og via FINN.no.
Bestille nå?
Ring avdelingsleder Joar Lyngen ved Rosenvik Håndverk på tlf. 918 57 328 (dagtid) eller send en epost til joar.lyngen@rosenvik.no (kveld/helg)
Arnt Otto Lie fra Rosenvik, Thomas Hovset og Jon Tronvoll fra Retura er enige om at det kastes alt for store mengder med fullt brukbare materialer.
Prosjektet heter «Sirkel ombruk» og baserer seg på gjenbruk av overskuddsmaterialer fra bygg- og anleggsprosjekter. I første omgang testes dette ved B&B Entreprenørs prosjekt ved Rømmetunet på Orkanger. Her er det nå satt opp en kontainer, som ombrukbare materialer skal lagres i. På sikt skal materialene forhåpentligvis selges videre.
– Det hele startet med at Retura flyttet inn i nye lokaler ved Kuben på Orkanger i fjor vår. Da spurte vi oss litt rundt etter brukte kontormøbler, noe som selvsagt ikke var å oppdrive. Det var sånn ideen starta. Vi ønsket å få i gang et opplegg der vi kunne omsette brukte kontormøbler sånn at fullt brukbare materialer ikke blir kasta som søppel. Vi vet at behovet ligger der, for det bygges stadig nye kontorlokaler, sier markedsleder i Retura, Jon Tronvoll, til ST.
Fra venstre: Frank Holmgaard (Salvesen & Thams eiendom), Thomas Hovset (Retura) Trygve Øyasæter (Rosenvik), Jon Tronvoll (Retura), Olve Sætenes (B&B entreprenør) og Arnt Otto Lie (Rosenvik).
– Verstingstempel
Rosenvik og Kontorplan ble involvert på et veldig tidlig stadie. I etterkant har stadig flere aktører meldt seg på. Etter hvert retta de også synet mot bygg- og anleggsbransjen. – Bransjen vår har jo fått et verstingstempel med tanke på klimaavtrykk, så hvis vi klarer å få opp gjenbruksgraden synes jeg det er et godt miljøbidrag lokalt. Det kastes masse fullt brukbart trevirke i forbindelse med denne typen anleggsprosjekter, så dette er en kjempesatsing, sier Olve Sætenes hos B&B entreprenør.
Involverte aktører er Retura, B&B Entreprenør, Salvesen&Thams Eiendom, Lium trevare, Kontorplan, Myhr interiør og Rosenvik. – Vi begynner å bli ganske mange bedrifter nå, som hver enkelt anser bærekraft som noe det er viktig å rette fokus mot. Vi håper at enda flere skal bli med på dette på sikt, sier daglig leder i Rosenvik, Arnt Otto Lie.
Fra denne containeren skal trevirket selges. Inni containeren står Olve Sætenes fra B&B Entreprenør og Frank Holmgaard fra Salvesen & Thams Eiendom.
– Bærekraft
Ved byggeprosjekter ala det på Rømmetunet, kastes det svært store mengder med fullt brukbare materialer, påpekes det. – Hvorfor ikke få til en sirkel for ombruk av disse materialene, der de selges videre til private for en redusert pris, spør Lie.
Tanken er at kontaineren, de dagene det åpnes for utsalg, skal bemannes og drives av arbeidstakere fra Rosenvik. – Jeg tror dette vil gi nyttig og fin arbeidsopplæring, der våre arbeidere får treffe kunder, drive med salg og lære om materialer. Vi er opptatt av både miljømessig og sosial bærekraft, men vi må også ha en form for økonomisk bærekraft, sier Lie og fortsetter: – Derfor må vi ta en viss form for betaling. Pengene kommer til å gå tilbake inn i prosjektet. Vi gjør ikke dette for å tjene penger, men vi ønsker heller ikke å tape penger.
Jon Tronvoll og Trygve Øyasæter forklarer tanken bak prosjektet.
Vil at det skal kastes mindre
– Det viktigste er å få på plass denne ombruksløsninga. Økonomien kommer litt i andre omgang, sier Thomas Hovset fra Retura. Hovset forklarer at det vil bli åpna for salg så fort kontaineren er fylt opp med nok materialer.
– Tanken er at flere skal bli bevisst dette, slik at det kastes mindre og gjenbrukes mer, sier Trygve Øyasæter fra Rosenvik, og fortsetter: – Insentivet er ikke at dette skal være god butikk. Målet er å møte bærekraftmålene til FN. Så skal vi selvsagt ikke tape penger heller. Det gjelder å finne en balanse, sier Øyasæter.
– Når blir første salgsdag?
– Jeg tenker at månedsskiftet oktober/november er et passende tidspunkt å ha en åpen dag, der vi lager litt opplegg rundt prosjektet ved å invitere naboene på vaffelkaker og grillmat, samtidig som vi har åpent utsalg, sier Tronvoll.
Stadig flere næringsaktører melder seg på for å være en del av prosjekt «Sirkel ombruk».
– Banebrytende
– Det finnes lignende prosjekter som dette rundt om i Norge, men her i dalføret er nok dette litt banebrytende, sier Trygve Øyasæter.
– Hva slags materialer har dere tatt vare på?
– Det er alt fra vinduer, dører, listverk og forskjellige typer trevirke som folk flest kan ha bruk for, sier Olve Sætenes.
– Vi har også et prosjekt på gang der vi driver med ombrukskartlegging for møbler og inventar ved Meldal rådhus. Der ser jeg for meg at noen av møblene kanskje kunne vært flytta over til det nye helsetunet i Meldal, sier Tronvoll. Et lignende ombruksprosjekt er også under utvikling ved Meldal helsetun. Det er allerede lagt av materialer ved helsetunet som skal kunne gjenbrukes.
– Dette er et pilotprosjekt, der veien blir til mens vi går. Nå skal vi prøve og feile, for så å lytte til kundenes tilbakemeldinger når den tid kommer, sier Tronvoll.
Rosenvik spilte en sentral rolle i forbindelse med forrige ukes konferanse for distriktsforeningen Nord-Vest i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i Stjørdal. Daglig leder i Rosenvik Arnt-Otto Lie – som er styreleder i distriktsforeningen – ledet det hele med stø hånd som konferansier, i tillegg til at han ledet konferansens paneldebatt.
Etter to år med pandemi, var det en etterlengtet konferanse med godt, relevant faglig påfyll og hyggelig samvær med bransjekolleger innen arbeidsinkludering. Forsamlingen fikk blant annet anledning til å fordele seg på gode del-seminarer om arbeidsmarkedstiltakene AFT og VTA, og fikk høre et inspirerende foredrag om karrierehelse fra karriereveileder, pedagog, skribent og foredragsholder Elaine Bloom.
Konferansier Arnt-Otto Lie og foredragsholder Elaine Bloom
– Bransjen leverer!
Direktør i Arbeid & Inkludering, Kenneth Stien, presenterte gode rekrutteringsresultater fra arbeidet som utføres av AI-bedriftene i samarbeid med NAV og næringslivet – og redegjorde for bransjeforeningens strategi og forventninger til samarbeid i tiden fremover. Han understreket at tross det gode arbeidet, står 200.000 mennesker med nedsatt arbeidsevne fortsatt utenfor arbeidslivet. Slik bransjen ser det, er dette det beste og mest umiddelbare svaret på dagens mangel på arbeidskraft. – Åpne dørene og ansett fra utenforskapet, oppfordret Stien.
Bransjeresultater fra direktør Kenneth Stien
Forventninger om fortsatt godt samarbeid
Direktør Torbjørn Aas og avdelingsdirektør May Beate Haugan fra NAV Trøndelag presenterte sine strategier, og sine forventninger til samarbeidet med AI-bedriftene i tiden fremover. De viste til de store problemene næringslivet opplever med tilgang til faglært arbeidskraft, og at et viktig svar fra NAV og Trøndelag Fylkeskommune på dette er Trøndelagsmodellen, som er et samarbeid mellom NAV, fylkeskommunen og næringslivet om å tilby ungdom et skreddersydd opplæringsløp med fagbrev og jobb som mål. De fortalte videre at i Norge står hele 660.000 av arbeidsstyrken utenfor arbeidslivet, og av disse utgjør 120.000 unge mennesker.
NAV presenterte forventninger om et fortsatt godt samarbeid med vår bransje, og vektla betydningen av at bransjen fokuserte på metoder som gir best mulig resultat – flest mulig i jobb eller utdanning – og at resultatene medførte en varig tilknytning til arbeidslivet.
Det ble en interessant paneldebatt med avdelingsleder i Fides – Morten Dretvik Draveng, direktør i Arbeid & Inkludering – Kenneth Stien, avdelingsdirektør i NAV Trøndelag, May Beate Haugan og direktør i NAV Trøndelag, Torbjørn Aas
– Jeg har alltid trodd at ting skjer av en grunn, sier Eirin Sørmo (25). Etter hesteulykken for fire år siden ble hun lam. Nå har hun begynt i ny jobb.
– Hest har vært den viktigste medisinen min i alle disse årene, sier Eirin Sørmo.
14. juni 2018: En hormonell hest biter Eirin over nakken og halsen. Venninna kommer løpende og redder henne. Hesten angriper en gang til, men må gi seg. Eirin overlever.
Hest er medisin tross alt
Nesten fire år senere er 24-åringen fra Meldal på beina og i jobb hos H-Sport Fannrem på Varig Orkla Arena. Hun selger hesteutstyr. – Jeg har fått beskjed fra både leger, fysioterapeuter, osteopaten og en psykolog om at jeg ikke får slutte med hest. For det har vært den viktigste medisinen min i alle disse årene, sier hun.
Rett etter ulykken var Eirin lam fra nakken og ned. Hun tilbrakte fire måneder på sykehus. De første årene var fokuset på rehabilitering og å få trent opp kroppen igjen så hun skulle være sterkest mulig før hun skulle begynne å jobbe igjen.
Her løfter Eirin så vidt på høyre fot for første gang etter ulykka. Bildet er tatt i august 2018.
Eirin synes det har tatt lang tid. I begynnelsen var hun tre ganger i uka hos fysioterapeut Ingeborg Mo Ustad. Etter en time hos fysioterapeuten var hun helt utslitt og satt i en stol resten av dagen. – Det sier litt om hvor lite kroppen tålte da, sier Eirin. Hun får fortsatt fysikalsk behandling og jobber målrettet for å bli i stadig bedre fysisk form.
– Etter at jeg kom til Rosenvik og ble kjent med Alice, har jeg blitt ganske mye flinkere til å stille opp for meg selv, sier Eirin. Alice Nordskag er utdannet sykepleier og jobber nå som veileder i arbeidsmarkedsbedriften.
Energilekkasjer
I fjor høst begynte Eirin på arbeidsforberedende trening hos Rosenvik på Orkanger. – Vi er en inngangsport for ganske mange ut i arbeidslivet, sier Alice Nordskag, som er Eirins veileder.
Første trinn var kartlegging, gjennom kartleggingsverktøyet Inflow24. Eirin forklarer at hun ble kjent med sine styrker og svakheter, samtidig som hun ble bevisst på energilekkasjer. – Med ryggmargsskaden min bruker jeg tre ganger så mye energi på absolutt alt jeg gjør, i forhold til et friskt menneske. Så det er klart at da bør man prøve å minske energilekkasjene og bruke energien sin best mulig, sier hun.
– Hva kan være energilekkasjer for deg?
– Jeg kan gå og tenke på veldig mye og bekymre meg. Og så er jeg blant annet veldig dårlig til å si nei.
Hun tror hun alltid har vært sånn. – Men jeg har ikke vært bevisst på det. Når en er frisk, har en ganske mye mer energi og en frisk kropp å stille med, mens etter ulykka ble det noe annet. Da måtte jeg begynne å prioritere meg selv, sier Eirin.
Inngangsport til arbeidslivet
Etter kartleggingen var neste steg å finne en praksisplass. – Det var litt spennende, for jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg kunne passe til, annet enn det jeg hadde jobbet med tidligere, forteller Eirin.
– Det er livskvalitet å ha en arbeidsplass å gå til, sier Eirin.
Eirin Sørmo har fagbrev i hestefaget og travtrenerutdanning fra Norsk Hestesenter. Da hun ble angrepet av hesten, jobbet hun som stallansatt. Daglig leder Arnt-Otto Lie ved Rosenvik forteller at mange blir i samme yrke eller bransje etter sykdom eller skade og har vanskelig for å se andre muligheter. I Eirins tilfelle ble det ikke nødvendig å skifte bransje. – Det var veldig godt å få fortsette å være i det samme miljøet, og få bruke den kompetansen og erfaringa jeg har fra før, sier Eirin.
Fornøyd sjef
Jenny Vangen, sjef ved H-Sport Fannrem er fornøyd med sin nye arbeidstaker. Etter praksisperioden ble Eirin fast ansatt. – Det er en udelt positiv opplevelse å ha Eirin i jobb her. En ting er at hun har fagbrev, som er en positiv ting, men hun har vokst opp med travhest, så hun har fått inn alt med morsmelka. Hun vet hva alt i butikken er og hva slags funksjoner alt har, sier Vangen.
Marit Gjervan og Jenny Vangen (t.h.), som titulerer seg «helt sjef», er glad for å ha Eirin som kollega to dager i uka.
– Jeg synes jo det er kjempestas å få jobbe i en butikk som selger hesteutstyr, med den kompetansen jeg har. Jeg har håndtert hester og vet hvordan utstyret skal tilpasses og hva slags utstyr som trengs til de forskjellige situasjonene, sier Eirin. Hun har ikke bare vært opptatt av hest. Hesteutstyr har vært en fascinasjon lenge. – Forskjellen på meg og faren min er at jeg elsker hesteutstyr, mens han mener vi bare trenger ei grime og ei sele. Jeg brukte alt av lommepenger på hesteutstyr, så det var litt frustrasjon for faren min, smiler Eirin.
Tett oppfølging
I løpet av praksisperioden møtte Eirin veilederen etter behov og nokså hyppig. – Vi hadde kontakt når hun trengte å ha kontakt. Da hun hadde praksis, lot jeg henne få litt tid så hun kunne få prøve seg litt. Men jeg kom på besøk og hadde oppfølging med både arbeidsgiver og Nav, forteller Alice Nordskag.
Eirin har alltid vært opptatt av hesteutstyr, og viser frem dekkenet av merket Kentucky som det fineste de har på butikken.
Under arbeidsutprøving er det viktig at arbeidstakeren opplever mestring og at det fører til motivasjon. – Om motivasjonen daler, er det noe vi er litt obs på. Da må vi jobbe litt med det eller kanskje prøve noe annet. Og så følger vi selvsagt med på helsa. Blir helsa forverret av situasjonen, må vi kanskje prøve ut forskjellige stillingsprosenter, forklarer Alice.
Å jobbe passe mye
– Vi måtte justere litt i ditt tilfelle også, sier hun henvendt til Eirin. – Stillingsprosenten din var opprinnelig høyere. Da kjente du det på helsa, du fikk en forverring. Men da tok vi oss en prat og justerte ned og var enig om å prøve det en periode. Da opplevde du ganske stor forskjell, sier Alice.
– Det satt jo litt langt inne, medgir Eirin. – Men samtidig var jeg hele tida på den negative sida. Jeg hadde ikke igjen energi, jeg ble sur, og da følte jeg ikke at jeg gjorde en bra nok jobb heller. Så det butta jo på alt. Da vi skulle korte inn dagene, det var ikke mye, tenkte jeg «det kan ikke hjelpe», men så plutselig ble det på den plussida igjen da. Og da ble det mye bedre. Da er det klart at man gjør jobben bedre og man blir mer fornøyd slik sett også, sier Eirin.
Fletting av leietøy gjør de selv, og kollega Marit Gjervan følger med så det blir riktig.
Livskvalitet
Eirin forteller at hun er vant til å jobbe mye og har jobbet hardt hele livet. Selv om veldig mange visste om ulykken, var visse situasjoner vanskelige. – Det var fortsatt veldig ubehagelig hvis jeg var med venner og vi skulle møte andre venner av dem igjen. Da er det jo et vanlig spørsmål «hva jobber du med?» Og det er jo en stor del av identiteten til folk. Jeg ville ikke si «nei, du, jeg går på arbeidsavklaringspenger, jeg.» Det satt veldig langt inne, sier Eirin.
– Jeg er så vant til å jobbe. Jeg har jobbet hardt hele livet også. Men etter hvert måtte jeg ta et oppgjør med meg selv. Tenke på hvor langt jeg hadde kommet, hva jeg hadde vært gjennom. Og at jeg ikke satt i situasjonen frivillig. Hun begynte å være ærlig om at hun hadde vært i ei ulykke. – Så spurte de om den da. Da var det mye enklere for meg å fortelle om den. Da fikk de en helt annen forståelse enn om jeg skulle bare stenge meg inne og ikke si noe.
– Hva betyr det å ha en jobb?
– Det er livskvalitet å ha en arbeidsplass å gå til og føle at en bidrar. Jeg vil egentlig jobbe 100 prosent. Det er nå det som er det beste.
Med sterk vilje og god hjelp har Eirin Sørmo kommet tilbake til arbeidslivet.
Eirin medgir at det er målet hennes å bli helt arbeidsfør, og at helsa skal bli bedre og bedre. Hun jobber nå i 26 prosent stilling. – Jeg har kommet langt allerede. Men nå er jeg fornøyd med bare å få arbeide igjen, sier hun.
Lykken i en sjokolade
Etter ulykken tenkte Eirin: «Hva var vitsen med det der? Hva skulle jeg lære av det?»
– Jeg setter enda mer pris på livet nå. Sånn sett ville jeg ikke vært ulykken foruten. Jeg fikk livet i gave igjen, sier Eirin. Selv om hun fysisk er mye svakere, er hun psykisk sterkere. Hun kaller seg selv en livsnyter. – En sjokolade, så er jeg overlykkelig, jeg.
For Alice som veileder har det å jobbe med Eirin vært spesielt. – Hun har hatt en sånn vilje som jeg selv kan lære av. Hun er så reflektert også. Eirin klarer å visualisere på en måte som jeg tror få mennesker får til. Hun setter seg målene, og da når hun dem. I tillegg er hun løsningsorientert, sier Alice Nordskag.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd).Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
