Rosenvik Håndverk har på oppdrag fra Orkla Industrimuseum lekt seg til dette herlige produktet – et morsomt og særdeles barnevannlig togsett, der lokomotivet er utformet med legendariske Lok 5 og Lok 6 fra Thamshavnbanen som modell. Togene kan brukes på BRIO-jernbaner og tilsvarende. Du finner togsettene på museet, og får kjøpt dem i museumsbutikken. Det er vel ikke fritt for at togene kan få store barn til å bli drømmende i blikket også…
Lokets historie
For alle som har kjennskap til Thamshavnbanen – både fra den tiden det var ordinær personal- og kistransport her, og fra tiden som museumsjernbane etter 1983 – er de karakteristiske lokomotivene et kjent og kjært syn. Skabo Jernbanevognfabrikk leverte lokene, som ble satt i trafikk 27.september 1950, der de erstattet de daværende lokomotivene i persontrafikken. Etter at persontrafikken ble nedlagt, ble de brukt som skifte-lokomotiver ved lasting av kisvogner på Løkken, og tømming av disse på Thamshavn. Begge lokene ble satt i drift igjen i forbindelse med at deler av jernbanestrekningen ble gjenåpnet som museumsjernbane.
Lok 5 med passasjervogner på Løkken stasjon
Banens historie
Thamshavnbanen ble bygget for å frakte svovelkis fra gruvene på Løkken til utskipingshavna på Thamshavn, Orkanger. I tillegg skulle banen frakte gods og persontrafikk som korresponderte med rutebåt til Trondheim. Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane, og er i dag den eldste vekselstrømsdrevne jernbanen i drift i verden. Banen sto ferdig bygget i 1908. Persontrafikken fortsatte frem til 1963, og det siste kistoget gikk i 1974. Banen ble aldri offisielt nedlagt, men togene ble innstilt på ubestemt tid. Etter at banen kom i drift igjen som museumsjernbane, overtok etter hvert Orkla Industrimuseum ansvaret for driften, og banen går i dag gjennom sommerhalvåret mellom Løkken stasjon og Bårdshaug stasjon. Thamshavnbanen ble fredet i sin helhet i 2013.
40% av unge uføre har det som kalles en «normal psykisk lidelse» som angst eller depresjon, viser tall NAV har regnet ut for NRK. Ofte er det ikke så mye hjelp som skal til, for at situasjonen skal bli bedre. Vi har på denne siden samlet lenker til selvhjelpsverktøy og kontaktinformasjon til hjelpeorganisasjoner som kan være til hjelp.
Psykiske plager og lidelser berører mange mennesker i samfunnet. De fleste av oss kjenner noen som er berørt, eller som sliter selv. Ifølge tall fra FHI er det estimert at kanskje så mange som én av fire personer vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av ett år. Lidelsene kan gi betydelig funksjonstap, og føre til problemer på jobben, i skolen eller i familien.
Mange vil oppleve perioder med betydelige psykiske plager, enten det er i kortere eller lengre perioder, uten at det nødvendigvis krever helsetjenestens oppfølging. Likevel er det viktig å være klar over at psykiske plager kan være symptomer på eller utvikle seg til alvorlige psykiske lidelser for noen. Derfor kan det være avgjørende at du søker hjelp tidlig – så du unngår at plagene blir verre, og i stedet kan oppleve trivsel og mestring i arbeidslivet og livet for øvrig.
Hvem kan hjelpe?
Fastlegen din er en viktig ressurs som kan henvise deg til en psykolog eller psykiater hvis det er nødvendig. Du kan også kontakte lavterskeltilbud lokalt, som Psykisk helse- og rusarbeid i Orkland kommune, Skaun kommune, Heim kommune eller tilsvarende om du bor i en annen kommune, for å få hjelp.
Her er noen forslag til hjelpelinjer og organisasjoner som kan være til hjelp:
Mental Helse Hjelpetelefon: Tilbyr rådgivning og støtte for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende eller andre interesserte.
Røde Kors Hjelpetelefon: Hvis du trenger råd, veiledning eller samtaler rundt negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, ring anonymt på hjelpelinjen.
Disse organisasjonene og hjelpelinjene er dedikert til å tilby støtte og hjelp til mennesker med psykiske helseproblemer. De kan gi deg rådgivning, veiledning og informasjon. I tillegg til disse, finnes det også andre gode aktører.
Uansett hvor du velger å søke hjelp, husk at det er modig å be om hjelp og at du ikke er alene. Det finnes mange ressurser og mennesker som både kan og vil støtte deg til målet om bedre psykisk helse, slik at du kan trives både på jobb og i livet generelt.
Rosenvik kan hjelpe deg ut i arbeid!
Tallene fra NAV bekrefter den utbredte forekomsten av psykiske helseproblemer blant unge voksne i landet vårt. Å søke jobb kan være krevende når man sliter med for eksempel angst og depresjon, men det behøver ikke å bety at veien til arbeidslivet er stengt. Vi vet også at det å være i jobb kan være en sterk bidragsyter til bedre livskvalitet.
Våre profesjonelle karriereveiledere kan hjelpe deg med å finne jobbmuligheter som passer for deg, til tross for utfordringene du opplever. Vi har et nettverk av samarbeidspartnere i næringslivet som er gode til å tilrettelegge for ulike utfordringer, inkludert psykiske lidelser. Sammen kan vi finne løsninger som gjør det mulig å realisere din jobbdrøm. Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å komme ut i arbeid!
Rosenvik Kompetanse har vunnet anbudet på kurset Arbeidsrettet norsk for minoritetsspråklige. Vi er tilbyder av arbeidsrettede kurs for NAV siden tidlig på 2000-tallet, i tillegg til at vi er en stor leverandør av industrikurs for næringslivet og privatpersoner – i tett samarbeid med Trollheim Kurs og Kompetanse AS. Rosenvik Kompetanse tilbyr også egenutviklede kurs rettet mot ansvarlige for lærlinger, samt Kompetansepluss-kurs for heving av basiskompetanse hos arbeidstakere.
Rosenvik Kompetanse er formell vinner av NAVs anbudskonkurranse på kurset Arbeidsrettet norsk for minoritetsspråklige. Kurset er et arbeidsrettet norskkurs for voksne (over 19 år) minoritetsspråklige brukere av NAV – som eventuelt kan ha fullført kommunal norskopplæring med utvidet rett (inntil 3000 timer), men som fortsatt har for mangelfulle norskferdigheter til å oppnå fast arbeidstilknytning, og som eventuelt også har arbeidshindre i form av helse, utdanning eller sosiale forhold.
Kurset vil tilby yrkes- og bransjetilpasset norskopplæring gjennom 22 uker, som skal foregå både i klasserom og i arbeidspraksis – og målet er at flest mulig av kursdeltakerne skal oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet som følge av kurset. Det første kurset starter opp mandag 12.februar.
Modul 1: 8 uker klasseromsundervisning kombinert med egenarbeid
Kursdeltakerne får alle et individuelt tilpasset kursopplegg, som tilpasses ut fra den enkeltes ønsker, interesser, forutsetninger og behov. Kursopplegget vil munne ut i en arbeidspraksis innen ønsket yrke eller bransje, som hver enkelt finner frem til gjennom en profesjonell karriereveiledning, utført av våre profesjonelle karriereveiledere. I arbeidet benytter vi oss av anerkjente verktøy for kartlegging av interesser og forutsetninger opp mot aktuelle yrker. Kursdeltakerne jobber med anerkjente plattformer for kursgjennomføring og yrkes- og bransjetilpasset språkopplæring – som Karriereportalen og Migranorsk, kombinert med individuelle arbeidsoppgaver i henhold til egen plan, plenums- og gruppearbeid.
Modul 2: 6 uker arbeidspraksis 3 dg/uke kombinert med 2 dg/uke klasseromsundervisning
Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å lære det norske språket, og når kursdeltaker er i praksis i et yrke eller bransje med mulighet for ansettelse, styrkes motivasjonen ytterligere for å lære språket. Vi informerer praksisbedriftene godt om hensikten med kurset, og hjelper dem å identifisere egnete faddere for kursdeltakerne i praksisen. I tett samarbeid med kursinstruktør fra Rosenvik, vil fadderne bistå kursdeltakerne på en måte som styrker muligheten deres for å lære seg språket raskt. Bedriftene vet bedre enn noen hvilket språknivå som er nødvendig, med tanke på utføring av arbeidet, samspill på arbeidsplassen, HMS m.m. 2 dager i uka vil kursdeltakerne møtes til felles undervisning, utveksling av erfaringer og problemløsing.
Modul 3: 8 uker arbeidspraksis med 4 dagssamlinger
I denne siste modulen, vil kursdeltakerne være i språkopplæring i arbeidspraksis, med tett oppfølging fra kursinstruktør og fadder i bedrift. I løpet av modulen vil deltakerne også gjennomføre 4 dagssamlinger, for utveksling av erfaringer og felles problemløsing. Målet mot slutten av perioden er at kursdeltakerne skal ha lært seg godt nok norsk på disse til sammen 22 ukene til å bli i stand til å oppnå en ansettelse, eventuelt kunne nyttiggjøre seg kursing og fagrettet opplæring.
Hvorfor arbeidsrettet norskopplæring?
Å kunne beherske språket, er en av de viktigste forutsetningene for å kunne fungere i arbeidslivet. Uten språkforståelse, kan man ikke forstå instruksjoner, ta imot beskjeder eller kommunisere med kolleger. For arbeidsgiver gir det utfordringer i organisering av arbeidet, for arbeidsmiljøet, produksjonen og sikkerheten.
Mange fullfører norskopplæring i kommunen, men har fremdeles ikke gode nok språkferdigheter til å være konkurransedyktige i arbeidsmarkedet. Derfor spisses kursinnholdet inn mot riktig yrke/bransje, og vi vet at den viktigste arenaen for å lære språket, er på arbeidsplassen. Landet trenger arbeidskraft, og svært mange minoritetsspråklige står utenfor arbeidslivet i dag, ofte på grunn av språklige problemer – men ønsker å bidra. Vi ser på arbeidspraksisen som helt avgjørende for at deltakerne skal kunne tilegne seg gode nok språkferdigheter til å fungere i arbeid, og er helt avhengige av næringslivet for at kursdeltakerne skal lykkes med målet sitt om å bli arbeidstakere.
Vil du og din bedrift bidra?
I tett samarbeid med kursinstruktør fra Rosenvik Kompetanse, vil dere finne egnet fadder for kursdeltakeren. Fadderen vil være den som følger opp kursdeltaker i det daglige i arbeidet og arbeidsmiljøet, og vil i dialog med instruktør fortløpende planlegge og evaluere hvordan arbeidshverdagen og språkopplæringen mest hensiktsmessig kan legges opp. Kursdeltaker vil parallelt jobbe med egnede språkverktøy digitalt, som instruktør følger opp. Dersom en arbeidspraksis av en eller annen grunn slett ikke fungerer, avslutter vi arbeidspraksisen.
Ved å stille din bedrift til rådighet for arbeidspraksis, bidrar du til inkludering og mangfold i arbeidslivet!
Grete Winther Westrum Løvås er hovedinstruktør for kurset, og suppleres med andre kompetente kursholdere fra Rosenvik Kompetanse underveis. Grete er utdannet pedagog, og har erfaring med opplæring av voksne minoritetsspråklige. Se Ansatte i Rosenvik.
Jan Albert Sandvik (55) var boresjef på Leiv Eiriksson-plattformen, med høyt tempo og et par millioner i lønn. Men under tannpussen hjemme på badet en helt vanlig kveld, tok livet en dramatisk vending.
Av Ingrid S. Hultgreen, Avisa Sør-Trøndelag
Jan Albert Sandvik har erfart hvor fort livet kan ta en brutal vending. FOTO: INGRID S. HULTGREEN, Avisa Sør-Trøndelag
– Jeg sto og pusset tennene på kvelden, da speilbildet plutselig ble slørete. Jeg ramlet om, alt gikk rundt og jeg kastet opp, forteller Sandvik, om den dramatiske kvelden i 2016. Han er opprinnelig fra Råbygda i Orkland, men flyttet til Trondheim i 1986 for å være russ. Etter høgskolestudier, jobbet han seg opp så høyt det er mulig å komme i offshore-livet, og fungerte som boresjef de siste årene.
Tilbake til dramatikken på badet den kvelden i 2016:
– Det var flaks at jeg var hjemme da det skjedde, og at sønnen min også var hjemme. Han spurte om han skulle ringe etter hjelp, og heldigvis fikk jeg hjelp fort. Det var mange tilfeldigheter som gjorde at jeg ikke fikk så store skader, forteller Sandvik.
Hodet fungerte ikke
Kort fortalt var det en hjerneblødning som rammet Sandvik den kvelden. Han ønsker å fortelle om det for å gi håp til andre, og for å vise hva et støtteapparat kan bety når livet går i svart. Ja, for vanskelighetene var bare så vidt begynt på dette tidspunktet – uten at han selv visste hvor mørkt livet kan bli.
– Jeg var optimistisk på at livet skulle bli som før. Jeg var på rehabilitering på Lian i tre måneder, med ett mål: Å lære meg å gå igjen. Seks måneder etter rehabiliteringen reiste jeg ut og startet på igjen som boresjef i 100 prosent stilling, forteller han.
Han hadde en forventning om at sykdommen skulle legges bak, og at alt skulle bli som før. Realiteten fikk han dessverre i ansiktet ganske fort. – Jeg oppdaget at hodet ikke fungerte like raskt som før. Jeg hadde en stor arbeidsmengde og stort ansvar, der ute på Barentshavet alene. Alt jeg satte signaturen min på, måtte være riktig. En feil beslutning kunne ta livet av folk, sier Sandvik.
Han var sliten, fikk ikke sove og skjønte selv at han måtte ta affære før det oppsto uønskede hendelser. – Da jeg kom i land, dro jeg til sjømannslegen. Han inndro helseattesten min, så jeg kunne ikke lenger stå i jobben, sier han.
Tapt identitet
Dette var i 2019, og det skulle bli starten på ei tung tid med depresjon. – Å ikke fungere i jobben min, opplevde jeg som tap av identitet. Jeg hadde aldri tidligere i livet følt på en situasjon jeg ikke mestret. Jeg hadde ingen måter å bearbeide eller mestre det på, og gikk inn i en tung depresjon, forteller han.
Sandvik har tre voksne barn fra et tidligere ekteskap, og ett yngre barn med sin nåværende kone. Livet var godt før hjerneblødningen. Han hadde godt med penger, eiendommer og hadde liten forståelse for hva det vil si å slite psykisk. – Som boresjef var jeg nok ikke så forståelsesfull når folk kom til meg og sa det var trøbbel på hjemmebane, eller at de slet med noe. Jeg var nok ganske hard, og sa «kan du ikke jobbe, får du dra hjem».
Nå skulle han selv bevege seg inn i et landskap med nye erfaringer på dette området. – Da jeg ikke kunne stå i jobb, solgte vi boligen i Trondheim og flyttet til et småbruk vi har i Lysøysundet, av økonomiske hensyn. Det sies at «tiden leger alle sår», men det er en sannhet med modifikasjoner, sier Sandvik.
En ny, dramatisk hendelse, i møte med en offentlig instans, gjorde at han ifølge egen beskrivelse «for utfor stupet». – Jeg satt mye alene, mens kona bodde og jobbet på Orkanger. Det ble en del selvmedisinering, sier han, og regner med at folk skjønner hva dette innebærer.
– Hadde jeg ikke fått hjelp, hadde jeg nok ligget ved siden av foreldrene mine på kirkegården nå.
Innlagt
Høsten 2021 ble han innlagt på DPS på Orkanger i to uker. – Da var jeg på en mørk plass, men jeg hadde et sterkt ønske om å få tilbake livet mitt. Jeg skjønte at jeg ikke klarte det alene, sier han.
Han flyttet til Orkanger, for å være der hvor hjelpa var. Da startet reisen mot et bedre liv, ved at han møtte Renathe Johansen, som ble hans veileder ved psykisk helse- og rusarbeid i Orkland kommune. – Vi fant kjemien med én gang, og det er viktig for at man skal kunne ta imot hjelp. Høsten 2021 og våren 2022 gikk jeg til ukentlige samtaler med henne. Jeg fikk god hjelp og oppfølging, både med prat og praktiske ting. Men fremdeles var ikke ting 100 prosent på plass. Jeg visste ikke hva det var da, men jeg vet det nå: Jeg var i en panikktilstand hvor kroppen produserer kortisol og ga høyt stressnivå. Jeg måtte jobbe dette ut av kroppen, forteller han.
En onsdag ringte Johansen til Rosenvik, og dagen etter tok veileder Laila Halvorsen ved Rosenvik imot Sandvik, og fikk ham straks ut i arbeid. – Jeg fikk det jeg ønsket meg: En tung, fysisk oppgave, som jeg kunne bli sliten av uten å tenke for mye. Jeg skulle jobbe med demontering av dekk og pressing av felger. Med én gang jeg så den maskina, skjønte jeg at dette var noe for meg, forteller han.
Ramlet på plass
Han opplevde at ting snudde. Ved å bruke kroppen til hardt fysisk arbeid, ble han sliten og fikk sove om kveldene. – Ting ramlet på plass. Jeg hadde gått på antidepressiva, men kunne nå seponere den, og ble mer meg selv igjen. Jeg ble rolig. Å komme til Rosenvik, var å komme til et fellesskap uten krav til prestasjoner. Her traff jeg folk, fikk prate og trengte ikke være noen andre enn meg selv.
Han var blitt uføretrygdet som følge av hjerneblødningen, men fikk gjennom Rosenvik en VTA-plass (varig tilrettelagt arbeid). Denne jobben sto han i fram til juni i år. – Da kjente jeg at jeg ville videre, få et mer normalt liv. Nå er jeg, i en alder av 55 år, på skolebenken igjen. Jeg utdanner meg til erfaringskonsulent, for å kunne bruke mine egne erfaringer til å hjelpe andre innenfor psykisk helse, spesialhelsetjeneste eller rusomsorg. Jeg opplevde selv, da jeg var lagt inn på DPS, hvor mye det betydde å møte en som selv sto i det samme. Det var mange flinke ansatte der, men ingenting var som å møte en annen pasient som skjønte hvordan jeg hadde det. Han har jeg fortsatt kontakt med, sier Sandvik.
Han beskriver at det er lett å tro at man er alene i verden om å ha det akkurat sånn som man har det, men også gjennom en selvhjelpsgruppe på Orkanger, har han funnet støtte i å dele erfaringer med andre. Det har motivert ham til utdanninga han nå er i gang med.
Tilhørighet og fellesskap
Eilif Landrø er avdelingsleder ved Service og Logistikk i Rosenvik, og var den som fikk Sandvik i arbeid. – Det er mange arbeidsoppgaver i Rosenvik. På vår avdeling har vi vaktmestertjenester og logistikkavdeling på Grønøra, hvor Jan Albert ønsket å være. Der driver vi blant annet med containermontering og dekkdemontering, sier Landrø.
– Jeg var der nede på jobb, og her på Rosenvik på lunsj. Det var så fint samhold her, beskriver Sandvik selv, og forteller at han fort ble en samtalepartner for yngre brukere som slet med ting. – Jeg har nok en evne til å tiltrekke meg folk som trenger å prate. Jeg følte tilhørighet, fellesskap og at jeg var til nytte, sier han.
Han kommer med et sitat: «Flere ganger om dagen kan du stå rett framfor mennesker som bruker sine siste krefter på å holde seg oppreist – ikke velt dem». – Jeg var en sånn en. Hadde det ikke vært for Renathe (psykisk helse) og Rosenvik, hadde nok ikke dette gått bra.
Et ønske om å yte
– Men hva gjorde at du valgte å få hjelp, og ikke bare ble sittende hjemme og selvmedisinere deg?
– Det bor et arbeidende menneske i meg. Jeg har et ønske om å yte. Når man får en slik hjerneblødning, blir ikke ting det samme. Det tok mange år å akseptere at jeg ikke blir den jeg var. Grunnen til at jeg forteller historien min, er for å få fram den viktige jobben kommunen og Rosenvik gjør, og hvor viktig det er at de får ressurser til å fortsette dette arbeidet med folk som kommer etter meg. Jeg har en stor takknemlighet for den hjelpa jeg har fått. Rosenvik har alltid en plass i hjertet mitt, sier han.
– Hvordan ser livet ditt ut i dag?
– I tillegg til utdanning, jobber jeg som bilklargjører hos SBE Bil på Tiller. Der har Rosenvik ordnet en VTAO-plass (varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift). Vi i familien er på vei til å flytte tilbake til Fosen, hvor jeg skal i praksis som erfaringskonsulent i ROP-teamet i Ørland (rus- og psykisk helseproblematikk), sier han.
– Er du forandret som menneske gjennom alt du har opplevd?
– Jeg er blitt mer empatisk, og forstår mer. Det er erfaringer jeg gjerne skulle vært foruten, men jeg har fått empati for folk som står i vanskelige situasjoner. Vennen min fra DPS-oppholdet skal feire jul sammen med oss i år. Det gir meg en god følelse hvis jeg kan få hjelpe andre, og da har det betydning også for andre rundt den personen som får hjelp, sier han.
Tett samarbeid
Renathe Johnsen ved psykisk helse i kommunen er glad for det tette samarbeidet med Rosenvik. – Vi disponerer fire-fem plasser ved Rosenvik. Det var et fireårig prosjekt, som nå er videreført i ordinær drift. På den måten kan vi få folk hurtig ut i arbeid, uten at det krever behandlingstid. Vi tar bare en telefon, sier hun.
Berit Mosbakk, leder ved psykisk helse og rusarbeid i kommunen, sier dette er en del av satsinga til Orkland på utenforskapsprogrammet. I år har 13 personer vært innom de plassene som kommunen disponerer i Rosenvik, og seks av dem er overført til varig tilrettelagt arbeid, mens flere er ute i ordinært arbeid.
– Vi har mange gladhistorier her, og Jan Albert er ett eksempel på dette. Det er utrolig viktig at Jan Albert forteller sin historie, så han kan vise andre at det finnes en vei ut, selv om man kan føle på håpløshet. Vi er avhengige av lokalt næringsliv for å ha arbeidsoppgaver, og har mange gode samarbeidspartnere, sier Landrø.
Jan Albert Sandvik (i midten) sammen med gode hjelpere: Berit Mosbakk (avdelingsleder psykisk helse), Renathe Johnsen (kontaktperson psykisk helse), Laila Halvorsen (veileder Rosenvik) og Eilif Landrø (avdelingsleder Rosenvik). FOTO: INGRID S. HULTGREEN, Avisa Sør-Trøndelag
Det er med stor glede og entusiasme vi kan fortelle at Rosenvik har blitt partner i Kopano, og at vi gjennom partnerskapet vil styrke jobbmulighetene for de som står utenfor i Orkland og omegn.
Kopano er en landsdekkende kjede, som består av Norges ledende arbeids- og inkluderingsbedrifter. Dette er bedrifter som har et definert samfunnsoppdrag – og Rosenviks samfunnsoppdrag er å hjelpe mennesker som har havnet utenfor arbeidslivet tilbake i arbeid – eller over til andre, varige løsninger. I tillegg skal vi tilby tilrettelagte arbeidsplasser til de som trenger det. Kopano – kort for KompetansePartnerNorge – fungerer som et større arbeidsfellesskap, som Rosenvik både vil nyte godt av, og bidra sterkt inn i. Vi har ansatte med bred og spisset kompetanse, og erfaring med å hjelpe alle typer mennesker tilbake i arbeid – og sammen med dem trosset alle mulige former for arbeidshindringer. Å hjelpe folk med å få og stå i jobb er noe av det viktigste vi gjør for hverandre og for fellesskapet. Sammen har vi i Kopano kraften til å drive frem nye løsninger – for et arbeidsliv med plass og muligheter for alle.
Karriereportalen
Partnerskapet i Kopano gjør at arbeidssøkere i vårt distrikt nå i tillegg vil dra nytte av tilgang til godt tilpassede verktøy i sin vei tilbake til arbeid – som Karriereportalen. Denne portalen er en digital plattform som gir arbeidssøkerne god kontroll på sin egen prosess, tilgang til inspirerende e-læringskurs, webinarer og nyttige karriereveiledningsverktøy – og som gir svært gode muligheter for samarbeid på tvers mellom arbeidssøker, karriereveileder i Rosenvik og aktuelle arbeidsgivere. Portalen inneholder blant annet:
Aktiviteter og oppgaver tilpasset arbeidssøker og arbeidssøkers målsetting
Lenker til sider og verktøy med nyttige jobbsøkertips
Lenker til stillinger på NAV.no og FINN.no, samt praksis- og jobbmuligheter hos Rosenviks samarbeidsbedrifter
Arbeidssøkers oversikt over egne søknadsprosesser
Meldingsfunksjon for å kommunisere direkte med veileder, og mulighet for å booke videomøter
Landsdekkende kjede med felles verdigrunnlag
Alle partnerne i Kopano har til felles at de har utbytteforbud – altså at eierne ikke kan hente ut avkastning fra selskapet i form av utbytte. Samfunnskontrakten vår med NAV tilsier at alt eventuelt overskudd i bedriftene skal gå tilbake til bedre tjenester for arbeidssøkerne, og dette felles tankegodset har vært viktig i Rosenviks beslutning om å tre inn i arbeidsfellesskapet. Rosenvik identifiserer oss med Kopanos verdigrunnlag, visjoner og formål – der bærekraftig økonomi gir oss verktøy for å løse samfunnsoppdraget. I Trøndelag er Prima, Stavne og Fides partnere i tillegg til Rosenvik, og vår samarbeidspartner Trollheim på Nordmøre er også partner. Totalt er det pr. i dag 35 partnere fordelt over hele Norge, og målet er at vi skal stå sterkt som kjede i hele Norge.
Visuell identitet – ny logo
At Rosenvik blir Kopano-partner, medfører ikke at vår egen identitet som viktig arbeidsinkluderings-aktør i regionen vår gjennom 60 år, skal opphøre. Samtidig ønsker vi at endringen skal være synlig for omverdenen også i vår visuelle identitet, og introduserer herved vår nye hovedlogo. Logoen ivaretar vårt særegne emblem – som går igjen i mesteparten av vår kommunikasjon med de rundt oss – samtidig som at den er utformet i Kopano sine foretrukne farger, og er merket tydelig med “Kopano-partner”. Hovedlogoen og emblemet i ny farge vil fremover bli godt synlige i all vår kommunikasjon.
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd).Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser