I tilleggsnummeret til Statsbudsjett repareres kun noen av kuttene i arbeidsmarkedstiltak det opprinnelige statsbudsjettet la opp til. –1000 flere plasser er et positivt signal, men samtidig en litt forsiktig start, sier direktør Kenneth Stien.

Det innebærer at det i 2022 vil være 1000 færre tiltaksplasser for personer med sammensatte utfordringer enn i 2021. Stien hadde håpet at man i det minste kunne fortsatt på dagens nivå, da det har vært en økning av personer med behov for mer omfattende arbeidsmarkedstiltak.

– Regjeringen har varslet en vesentlig styrking av arbeidsmarkedstiltakene. Det er nødvendig skal vi lykkes i å få flere i arbeid og færre på trygd. Norge bruker vesentlig mindre på arbeidsmarkedstiltak enn f.eks. Sverige og Danmark. Økende etterspørsel etter arbeidskraft bør være et argument for å styrke tiltaksinnsatsen for særlig utsatte grupper. Vi erfarer nå at stadig flere kommer i jobb gjennom tiltak, sier direktør Kenneth Stien.

Trengs ytterligere opptrapping

Stien er glad for at regjeringen forlenger stønadsperioden for AAP-mottakere, og har startet et arbeid som sikrer at personer ikke mister AAP før arbeidsevne er avklart. – Innstrammingene som har vært i AAP har ikke tatt hensyn til at mange må bruke AAP-perioden på å vente på et tilbud. Det er en systemsvikt en ikke kan straffe brukerne for. Samtidig skal det ikke være et poeng at personer går på AAP år ut og år inn. Nettopp derfor trengs en kraftigere opptrapping av arbeidsmarkedstiltak og eventuell annen oppfølging. Men uansett må ytelsen være der så lenge behovet for å avklare muligheten for jobb er der, sier Kenneth Stien.

Direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering

VTA styrkes

Stien er glad for at Varig tilrettelagt arbeid (VTA) styrkes med 250 plasser. – Det gir flere muligheter til at personer med uføretrygd kan jobbe og delta i samfunnets verdiskaping. Det er bra for den enkelte og god samfunnsøkonomi, sier han.

Kilde: Arbeid & Inkludering

– Det er svært positivt at den nye regjeringen vil satse langt mer på arbeidsmarkedstiltak og at tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) nevnes spesielt, sier kommunikasjonssjef Per Christian Langset i bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering.

– AFT er det mest robuste tiltaket for personer med helse- og sosiale utfordringer som står utenfor arbeidslivet. Det er i dag196 000 personer med nedsatt arbeidsevne registrert i NAV. For mange av disse vil nettopp AFT-tiltaket bygge en bro til jobb. Ikke minst i en situasjon med økt etterspørsel etter arbeidskraft, er det særlig viktig med en satsing på robuste arbeidsmarkedstitak, understreker kommunikasjonssjef Per Christian Langset.

Han peker på at kompetansen og resultatene fra bransjen nå er bedre enn noen gang. 

– Vi ser frem til å jobbe sammen med den nye regjeringen for at flere kommer i jobb og færre havner på uføretrygd. Dette er vårt oppdrag som NAVs forlengede arm.

Les Hurdalsplattformen her

Kommunikasjonssjef i Arbeid & Inkludering Per Christian Langset

Rosenviks avdeling på Storås fikk denne uka besøk av Høyres stortingskandidater Guro Angell Gimse fra Melhus og Ingvill Dalseg fra Oppdal, som hadde følge av kommunestyrerepresentantene Eva Solstad og Stein Elshaug fra Orkland kommune.

 

Fra venstre: Ingvil Dalseg, Rigmor Selbekk, Eva Solstad, Stein Elshaug, Guro Angell Gimse, Arnt-Otto Lie og Joar Lyngen

Besøket var populært blant de ansatte – som tok seg tid til å vise politikerne hva de jobber med i en hektisk hverdag. Rosenvik Håndverk produserer dekorative og holdbare håndverksprodukter innen tre og tekstil – som ulike benkesett, småmøbler for barn og solide filleryer. De fikk også snakket med flere av de VTA-ansatte, og fikk høre historier som gjorde sterkt inntrykk. De besøkende bemerket at de så at Rosenvik hadde investert i trivelige og egnede arbeidslokaler, og at de kjente fra de kom inn døra at de kom inn i et godt arbeidsmiljø.

Rosenvik har investert i lokalene på Storås, dit vi flyttet høsten 2019.

AFT – Arbeidsforberedende trening

Avdelingsleder ved Rosenvik Håndverk Joar Lyngen, veileder og faglig leder for rekruttering i Rosenvik Rigmor Selbekk og Rosenviks daglige leder Arnt-Otto Lie sørget for at de besøkende fikk god innsikt både i det indre livet i en arbeidsinkluderingsbedrift, utfordringene vi møter i arbeidet vårt med å sikre god arbeidsinkludering og hindre utenforskap – og den pågående kampanjen Jobbmatch for alle fra vår bransjeforening Arbeid & Inkludering. Kampanjen synliggjør hvilke grep som er treffsikre for å sikre god arbeidsinkludering for ulike målgrupper. Under den sittende regjeringen har arbeidsmarkedstiltaket Arbeidsforberedende Trening (AFT) blitt innført. Tiltaket er et individuelt tilpasset tiltak som er forbeholdt forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter som Rosenvik, og målet er at deltakerne ved tiltakets slutt skal komme i jobb. Lie pekte på hvor godt egnet dette tiltaket er for en variert og omfattende brukergruppe, samtidig som at tiltaket burde vært gjort tilgjengelig for mange flere brukere. Tydelige krav til rekrutteringstall og hurtig gjennomføring av tiltaket, kombinert med at NAV i vår region gradvis har blitt fratatt muligheten til å tilby alternative kurs, tiltak og virkemidler, gjør at personer som av ulike årsaker både trenger mer tid og omfattende bistand på mange områder for å kunne komme i arbeid, i praksis står uten tilbud i dag.

Lydhøre politikere

Politikerne var lydhøre omkring dette, og ga uttrykk for at de fikk god innsikt i kompleksiteten i AFT, og hvilken kompetanse og omfattende tilbud en tiltaksarrangør må ha for å kunne tilby et fullgodt AFT-tiltak. Arnt-Otto Lie var tydelig på at en eventuell anbudsutsetting av AFT-tiltaket ville innebære å gamble med en stor gruppe menneskers fremtidige muligheter for å komme i jobb og unngå utenforskap. Å opprettholde de høye standardene og det omfattende tilbudet de forhåndsgodkjente bedriftene er forpliktet til å gjøre i dag, vil ikke være gjennomførbart om tiltaket blir lagt ut i en konkurranse der pris i stor grad vil være styrende for hvilket tilbud brukerne får.

Avslutningsvis takket politikerne for et godt og lærerikt møte med Rosenvik og vår bransje, og Rosenvik ønsker å takke dem tilbake for at viser interesse for det viktige arbeidet vi gjør sammen med NAV!

Stortingskandidat Guro Angell Gimse prøver ut sittekomforten på utedoen som er under bygging

Samfunnsoppdraget til Rosenvik

Vårt samfunnsoppdrag er å hjelpe mennesker som har havnet utenfor arbeidslivet tilbake i arbeid, eller over til andre varige løsninger. Vi skal også tilby varig tilrettelagte arbeidsplasser til de som trenger det.

I samarbeid med NAV ønsker vi å hjelpe den enkelte på best mulig måte – og være brobygger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere.

Vi har i mange år hatt et tett og fruktbart samarbeid med NAV og lokalt og regionalt næringsliv, for sammen å kunne utføre vårt felles samfunnsoppdrag. Slik har hundrevis av mennesker kommet tilbake i arbeid i vårt område opp gjennom årene, i tillegg til de mange hundre som har hatt Rosenvik som sin arbeidsplass.

Les mer om vårt arbeidsinkluderingsarbeid her.

Skrevet av Arnt-Otto Lie, daglig leder – Rosenvik AS

Foto: Steinar Larsen

Rosenvik får stadig flere over i jobb eller utdanning. Dette er med på å redusere forskjeller og utenforskap i Orkland og omegn, øke livskvaliteten til den enkelte og påvirke økonomien i hele lokalsamfunnet vårt.

Med begrepet jobbmatch mener vi en god match mellom arbeidsgiver og jobbkandidat. En ansettelse er et møte mellom to parter, derfor bygger moderne arbeidsinkludering på tillit og relasjoner. Det gir varige jobber – og er positivt for den enkelte, for arbeidsgiver og for samfunnet.

Den store inkluderingsjobben starter nå!

Meningsutvekslinger og debatter om inkludering i arbeidslivet sporer ofte av, og ender fort i en av to grøfter: Noen mener myndighetene må kutte i stønader for å stimulere folk til å jobbe, mens andre hevder at mange arbeidsgivere er for kyniske og satser for lite på folk med hull i CV-en. Begge innfallsvinklene er lite fruktbare i arbeidet med å redusere uføreveksten og utenforskapet.

Vår bedrift har et samfunnsoppdrag –som går ut på å hjelpe personer som har havnet på utsiden av arbeidslivet tilbake i jobb. Til tross for stor uforutsigbarhet i arbeidslivet grunnet Covid-19 har 53 personer kommet i jobb eller utdanning etter arbeidsmarkedstiltak hos Rosenvik i 2020. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få 1000 personer med store CV-hull i jobb i stedet for på fortsatte NAV-stønader har Samfunnsøkonomisk Analyse forsiktig beregnet til 2,8 milliarder kroner. Spørsmålet er da egentlig hvorfor vi som samfunn ikke forsøker enda hardere å bremse opp økningen i uføretrygd, når mye av den økningen strengt tatt er unødvendig?

Problemet med incentivsporet som handler om å gjøre det å jobbe mer lønnsomt, er at det forutsetter at målgruppene som deltar på tiltakene våre har reelle valgmuligheter. Men folk vil fortsatt ha utfordringer med psykiske lidelser, rusproblemer, lese- og skrivevansker og manglende utdanning – uavhengig av om man kutter i ytelser. Tar vi i stedet tak i de faktiske arbeidshindringene, kan vi dyrke den enkeltes iboende mulighet til å utløse sitt mestringspotensial. Da vil stadig flere ta steget over i arbeidslivet som ordinære lønnstakere, som betaler skatt og bidrar i positivt i samfunnsøkonomien. I dagens system med arbeidsmarkedstiltak finnes det gode tilbud som kan tilpasses den enkeltes behov. Altfor for få av de som står i kø hos NAV får imidlertid tilgang til tilrettelagt arbeidstrening og praksis, og får ofte tilgang først etter en lang venteperiode som bare har gjort vondt verre.

Skal vi inkludere flere i arbeidslivet forutsetter det også en grunnleggende forståelse for hvordan arbeidsgivere tenker. Feilansettelser koster dyrt. Men får du som arbeidsgiver folk som passer i jobben, og hvor støtteapparatet følger tett opp for å sikre en trygg overgang, er inkluderingspotensialet enormt hos norske arbeidsgivere. I stedet for å beskylde folk for å være late eller arbeidsgivere for å være ekskluderende, trengs mer fokus på tillit og gode relasjoner – som danner grunnlaget for moderne arbeidsinkludering.

Regjeringen ønsker å innføre et nytt fradrag på arbeidsinntekten for unge. Målet er å få flere unge i jobb. NHO og LO mener Solberg-regjeringen bommer grovt.

«Målet med fradraget er å gi unge med lave og middels inntekter en merkbar skattelette, og samtidig legge til rette for at flere kan komme inn i arbeidslivet gjennom å styrke arbeidsinsentivene», står det å lese i høringsnotatet fra regjeringen. I sin skisse ser regjeringen for seg å bruke 1,5 milliarder kroner på skattelette til de unge, noe som vil gi en skattelette på inntil drøye 5000 kroner for den enkelte.

Færre i jobb

Ifølge høringsnotatet er det per i dag færre sysselsatte blant unge enn på begynnelsen av 2000-tallet. Dette viser seg særlig blant menn i alderen 15 til 29 år. I den samme perioden har andelen unge som mottar langvarige trygdeytelser økt. Regjeringen peker på at noe av denne utviklingen kan tilskrives økt utdanning, men det pekes også på økt utenforskap som en årsak.

«Andelen unge (under 30 år) som er i jobb, svinger langt mer over konjunkturene enn det tilfellet er i eldre aldersgrupper. Det må tolkes som at unge, i større grad enn eldre aldersgrupper, påvirkes av etterspørselen etter arbeidskraft», står det å lese i høringsnotatet. Det er spesielt unge som ikke har fullført videregående skole som sliter med å komme i arbeid, og man viser til at denne gruppen også merker økt konkurranse fra arbeidsinnvandrere.

Men vil redusert skatt på arbeidsinntekt kunne bøte på dette? Det er svært usikkert, og det vil i hvert fall ikke hjelpe for dem som trenger tett og bred oppfølging for å komme i jobb, mener Kenneth Stien, direktør i Arbeid og Inkludering i NHO Service og Handel.

Foto: Kai Hovden

Mer til tiltak

Stiens medlemsbedrifter er i frontlinjen når det gjelder å få folk tilbake i arbeid. – Dette gjør vi primært på oppdrag fra NAV, hvor våre medlemmer arrangerer ulike arbeidsrettede tiltak. Målet er at færrest mulig skal havne på trygdeytelser, og altså å få flest mulig i arbeid, forklarer Stien.

Han peker på at med dagens lønnsnivå i landet, vil de aller fleste få mulighet til et selvstendig liv om de får en ordinær jobb. – Det er her vi mener samfunnets ressurser må settes inn – altså på å hjelpe folk til å bli selvhjulpne, sier han.

NHO-direktøren peker på at arbeidsinkluderingsfeltet er et komplisert fagområde. – Erfaringene peker i retning av at incentiver, slik regjeringen foreslår her, bare i begrenset grad kan mobilisere de mest utsatte gruppene til lønnet arbeid. Det gjelder spesielt personer med nedsatt arbeidsevne, funksjonshemmede og andre som lenge har vært utenfor arbeidsmarkedet på grunn av sammensatte helsemessige og sosiale utfordringer, sier Stien.

Han mener svaret på å få flere i arbeid blant dem som per i dag står lengst unna arbeidsmarkedet, er å satse på tiltak som øker arbeidstilknytningen.

Les høringssvaret her.

Kostbart og lite treffsikkert

Stien viser til statistikk fra NAV. Her går det frem at det per i dag er 45.000 personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år som står helt utenfor arbeidslivet. Mange av disse venter på et arbeidsrettet tilbud, og et skattefradrag vil derfor ikke være løsningen. – Vi mener innføring av et jobbfradrag er et kostbart og lite treffsikkert tiltak for å få denne gruppen i jobb. Det er behov for en forsterket innsats fra myndighetenes side, men den må komme som en satsing på tiltak som kan redusere antallet personer som står utenfor arbeidslivet, understreker Stien.

Arbeid & Inkludering i NHO fremmer derfor forslag om å bruke den halvannen milliarden som er foreslått, til skattekutt på tiltak som er rettet inn mot å få flere som per i dag står utenfor arbeidslivet i jobb. Men er det de samme unge Arbeid & Inkludering i NHO og regjeringen sikter til? I regjeringens forslag er det pekt på «unge med lave og middels inntekter», i tillegg til å få flere i jobb.

– I forslaget pekes det tydelig på at det er viktig å snu utviklingen med at flere unge blir uføretrygdet. Da mener vi at det uansett er mer målrettet, og vil gi en større effekt, å rette det inn mot dem som trenger skreddersydde tilbud for å komme i jobb, sier Stien.

Direktøren er fullt klar over at det også er andre strategier og tiltak som allerede er lansert for å nå unge som står langt unna arbeidslivet, og at dette må sees i sammenheng. – Problemet er at selv om mange av disse tiltakene er gode, så er satsingene for lite kraftfulle, målt opp mot behovene. I lys av det blir 1,5 milliarder kroner mye penger som da primært går til personer som allerede har jobb. Vi ser at høringsforslaget peker på at man ønsker å nå en gruppe trygdede som kan påvirke sin egen situasjon. Enkelte har pekt på at det er noen som sitter og regner på om man skal velge å jobbe eller være på trygd. Det er ikke den erfaringen vi har med de målgrupper vi jobber med, understreker Stien.

Normalt sett mener ikke Arbeid & Inkludering i NHO noe om skattepolitikken, men dette forslaget har fått organisasjonen til å reagere. – Når et skatteforslag begrunnes med at det skal redusere utenforskap, mener vi det er viktig å peke på at det finnes bedre og mer veldokumenterte metoder for å gjøre det.

Regjeringens eget tiltak

Stien mener Solberg-regjeringen må satse på sitt eget tiltak, innført i 2016, for å bøte på situasjonen. Da kom man på banen med Arbeidsforberedende trening (AFT). Tiltaket kan tilbys personer med sammensatte bistandsbehov, de som har fått nedsatt arbeidsevne og som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger. – Dette er personer som ofte mottar ytelsen arbeidsavklaringspenger, og som står ved et viktig veiskille i livet – arbeidslivet eller uføretrygd, sier Stien. – De samfunnsøkonomiske kostnadene ved disse to valgene sier seg vel i stor grad selv.

Gode resultater

Arbeid- og inkluderingsbedriftene har i dag krav på seg til å få halvparten av de som gjennomfører AFT i jobb eller utdanning. – Hittil i år har resultatene vært oppløftende, tross koronapandemien, og bedriftene ligger tett opp til målkravet, sier Stien.

Pandemien har ført til at mange av de mest utsatte har blitt tilsidesatt og skjøvet bort fra arbeidslivet, ifølge NHO. – Samtidig har tiltaksarrangørene oppnådd solide resultater, ved hjelp av god arbeidsinkluderingsmetodikk og tett kontakt både med arbeidsgivere og deltakere. Våre tall viser at om lag halvparten av deltakerne går til arbeid eller utdanning, og det i en periode preget av høy ledighet, sier direktøren.

Stor gevinst

NHOs beregninger viser at dersom man heller bruker 1,5 milliarder på AFT, vil det gi om lag 7800 personer mulighet til å gjennomføre et slikt løp. – Av disse vil så mange som 3900 personer kunnet komme over i arbeid eller utdanning. Det vil utgjøre en målrettet ekstrainnsats for personer som står i fare for å bli utestengt fra arbeidslivet permanent, sier Stien.

Beregningene fra NHO viser at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å øke bevilgningen til AFT er lik kostnaden ved det foreslåtte skattefradraget. – Disse beregningene er basert på dokumenterte resultater av å delta på AFT. For det første årskullet med 7800 deltakere vil gevinsten være rundt 663 millioner kroner allerede etter to år. Dersom de som er formidlet til arbeid beholder jobben, er den samfunnsøkonomiske gevinsten cirka 1,1 milliarder kroner årlig etter de to første årene, illustrerer Stien.

Direktøren viser til at NHOs anslag er forsiktig, og basert på den umiddelbare nytten av at om lag 30 prosent formidles til arbeid, helt eller delvis. – Anslaget tar ikke hensyn til at rundt 20 prosent av personene i aldersgruppen under 30 år starter på utdanning etter tiltaksslutt i AFT. På sikt vil dette øke mulighetene for at også disse kommer over i jobb, og dermed styrke de samfunnsøkonomiske gevinstene. Det kommer av at lønnsinntektene deres vil være høyere som følge av gjennomført opplærings- eller utdanningsløp, og fordi vi vet at utdanning og opplæring bidrar til sterkere jobbfastholdelse for den enkelte, sier Stien, som mener AFT vil være et langt kraftigere og mer målrettet virkemiddel for å redusere ungt utenforskap.

AP: – Antyder at unge ikke gidder

Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre har heller ikke mye til overs for regjeringens forslag. – Dette er et fryktelig dyrt og lite effektivt tiltak, og det Høyre antyder med dette forslaget, er at unge ikke gidder å jobbe fordi det ikke lønner seg. Jeg har ikke møtt en eneste arbeidsledig ungdom som sier at skatt er grunnen til at de ikke jobber. Hovedproblemet for unge i dagens arbeidsmarked er noe helt annet: At det ikke er jobber for dem, og at mange ikke har fått den kompetansen de trenger, kommenterer Støre via epost.

Støre minner statsminister Solberg om hva hun selv har uttalt om et slikt fradrag tidligere. – Da Erna Solberg kommenterte et forslag om jobbskattefradrag i 2013, sa hun: «Dette smaker av litt sånn gammeldags høyrepolitikk hvor man egentlig ikke tenker helt igjennom om man når målene med det man gjør.» Jeg er helt enig i det hun sa da.

Ifølge Ap-lederen har Høyre mye å svare for etter årene de har sittet med makten i Norge. – Antallet unge uføre har doblet seg under Høyre, og nesten sju av ti unge uføre har en psykisk lidelse. Det viktigste da er ikke skattekutt til de som har jobb, men tiltak for de som ikke har det, som en læreplassgaranti, en aktivitetsreform for unge, ressurser til tettere oppfølging og lønnstilskudd og styrket rett til heltid, understreker Støre.

LO deler bekymringen

LO viser i sitt høringssvar at organisasjonen deler regjeringens bekymring knyttet til ungt utenforskap. «LO mener imidlertid ikke at unges sysselsetting eller velferdsstatens fremtid sikres best gjennom dyre og ineffektive skatteletter. Vi mener at regjeringen heller bør styrke arbeidsmarkedstiltakene og fokusere på kompetanseheving for å hjelpe flere unge inn i arbeid», står det å lese i LOs høringssvar, signert av Roger Heimli og Roger Bjørnstad.

LO viser videre til at Finansdepartementet skriver at «empiriske studier av det svenske ‘jobbskatteavdraget’ tilsier at det har økt arbeidstilbudet». Dette mener LO er et for tynt grunnlag å basere et norsk jobbfradrag på. Anslaget regjeringens høringsnotat refererer til er kun et anslag. Dette er utført av det svenske finansdepartementet før fradraget ble innført. «Anslag utført av SSB viser at en svensk modell kunne økt arbeidstilbudet i Norge med beskjedne 0,9 prosent, og samtidig medført et årlig skattetap på 30 milliarder kroner», skriver LO.

Motivasjonen er ikke for svak

LO er uenig i regjeringens vurdering av at arbeidsinsentivene til unge er for svake. Her viser LO til Finansdepartementets egne beregninger. «For en person med arbeidsinntekt på 350.000 kroner, vil inntekten etter skatt utgjøre om lag 274 450 kroner. Dersom vedkommende får AAP eller uføretrygd, faller inntekten til 195 340 kroner etter skatt. Inntekten ved arbeid er derfor omtrent 80.000 kroner, eller 40 prosent, høyere enn ved AAP eller uføretrygd. Insentivene ved å gå fra full trygd til fullt arbeid er derfor betydelige», skriver LO.

LO mener det fremstår som svært usannsynlig at forskjellen mellom 80.000 og 85.000 kroner, slik jobbfradraget legger opp til, vil bli utslagsgivende for denne gruppen. «Hvis man tar med konsekvensene for et helt yrkesliv og for senere pensjons- og trygderettigheter, blir insentivene til å delta i yrkeslivet overveldende», skriver LO.

Økte forskjeller

Ifølge LO er det ikke nødvendigvis slik at unge som har jobb trenger ytterligere motivasjon. Men disse er altså forespeilet et skattefradrag i regjeringens forslag. LO viser til at Finansdepartementet selv nevner at tiltaket isolert sett vil kunne øke inntektsforskjellene noe «på kort sikt mellom unge uten arbeidsinntekt (herunder både trygdede og ikke-trygdede) og unge med arbeidsinntekt».

Påstanden om at jobbfradraget også kan bidra til å redusere ulikheter iblant yngre, avvises i LOs høringssvar. Tanken er at redusert skatt for unge med forholdsvis lav inntekt, og styrkede insentiver for å få flere i arbeid, skal føre til bedre balanse. Ifølge LO handler ikke økende ledighet blant unge om at de økonomiske insentivene ikke er sterke nok, men om at det er stadig vanskeligere å få seg jobb.

Bryter med den norske modellen

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) organiserer mange av de som sikrer tilbud til folk som har falt utenfor arbeidslivet. Forbundsleder Ulf Madsen mener regjeringens forslag bryter med den norske modellen.

– FLT er enige med LO som sier at jobbskattefradrag for unge er dyrt og lite effektivt. Det er heller ikke i tråd med den norske modellen. De samme midlene bør heller brukes på å få flere unge i jobb, og på å styrke etter- og videreutdanning. Det å øke støtten til AFT, som NHO Arbeid & Inkludering foreslår, er i tråd med dette, og et forslag FLT støtter. AFT virker og har gode skussmål. FLT vil følge opp dette forslaget i det videre politiske arbeidet, understreker Madsen.

Artikkelen er skrevet av Kai Hovden, og sto opprinnelig på frifagbevegelse.no 16.08.2021