Arbeidsinkludering er nøkkelen til fremtidens arbeidsliv! Under Arendalsuka inviterer Rosenvik og våre partnere i Kopano til ‘Arbeidsuka’ – en uke fullspekket med innsiktsfulle debatter, spennende foredrag og unike samarbeidsmuligheter for å løse utenforskapets utfordringer.

– Utenforskap er en av de største utfordringene for den norske velferden. For å utvikle nye løsninger på et stort og komplekst problem, har vi brukt de siste tre årene på å bygge opp en kjede med 38 arbeidsinkluderingsbedrifter. På den måten har vi etablert et av Norges viktigste kunnskapsmiljøer. Nå er vi klare til å dele kunnskap og initiere viktige debatter om fremtidens arbeidsliv. Derfor inviterer vi til Arbeidsuka på Arendalsuka, sier Hans-Jørgen Johnsen, daglig leder i Kopano. Kopano løfter frem fire ulike temaer, som alle er avgjørende for å mobilisere den arbeidskraftreserven som finnes i utenforskapet. Alle arrangementene foregår i vår egen Kopano Kafé, med adresse Torvet 9 i Arendal sentrum.

Mandag 12.august:

Arbeidsuka starter mandag 12. august ved å rette fokus på egen bransje. Fremtidens organisering av arbeidsinkluderingsbransjen står på agendaen – for å finne svar på hvordan vi kan få mer ut av glemte ressurser i samfunnet ved å tenke nytt om hvordan vi organiserer inkluderingsarbeidet i kommunene.

Se her for fullstendig program for mandag 12.august og Live-streaming av innslagene

12.00 – 13.30 Åpningslunsj for spesielt inviterte

Hans Jørgen Johnsen (Kopano), Monica Bergin Grimstad (Jobbklar) og Maja Jørgensen (Jobbklar)

14.00 – 15.00 Fra innsatt til ansatt – Sammen for livet

Jørn Lier Horst (forfatter), Kjetil Kristoffersen (foredragsholder), Tobias Hofsøy (Sammen for livet), Elin Ekrol (Scandic Hotels), Dag Nordbotten Kristoffersen (fylkestingsrepresentant, Vestfold Venstre) og Lise Sannerud (direktør, Kriminalomsorgsdirektoratet)

16.00 – 17.00 Utenforskap i norske kommuner: Hvorfor får noen det til, mens andre feiler?

Ulf Andersen (statistikkdirektør, NAV)

18.00 – 19.00 Kopano-debatt: Hvordan hadde vi organisert oss hvis inkluderingsbransjen var en startup?

Monica Mæland (Bergen Næringsråd), Arne Skogsbakken (rådmann, Søndre Land), Fredrik Gullowsen (Nyby), Ragnhild Haugli Bråten (Oslo Economics), Kenneth Stien (direktør, NHO Arbeid & Inkludering) og Gunnar Stavrum (Nettavisen)

20.00 – 22.00 Kveldsprogram for spesielt inviterte

 

Tirsdag 13.august:

Tirsdag 13. august retter vi blikket mot en av de aller mest alvorlige utfordringene i vår tid. 110.000 mennesker mellom 15 og 29 år står utenfor arbeidslivet – og antallet øker kraftig. Vi spør hva som skal til for å vinne kampen mot ungt utenforskap, og utforsker utradisjonelle arenaer for å finne svar. Dessuten retter vi blikket mot Sverige for å se om vi har noe å lære.

Se her for fullstendig program for tirsdag 13.august og Live-streaming av innslagene

07.20 – 07.50 En energiskapende start på dagen

Trening på torvet med Yngvar Andersen og Aktiv Mot Kreft

09.30 – 10.40 E-sport og gaming: Meningsløst tidsfordriv eller en viktig møteplass mellom de som står på utsida og innsida?

Elin Yoojung Moen og Arjan S. Dalsøren (E-sportforbundet), Alex Hole (Jotunheimen), Rune Stenberg (Hamar E-sport) og Herman Leikanger (Metizport)

11.00 – 12.00 Hvem står egentlig utenfor – ungdom eller voksne?

Robert Steen (Ibelin) og Petter Bae Brandtzæg (Sintef Digital og UiO)

12.00 – 13.30 Lunsj for spesielt inviterte

14.00 – 15.00 Gatefotball – en ny inkluderingsarena

Lise Klaveness (president, Norges Fotballforbund), Benjamin Brekke-Nærstad (områdeleder, Frelsesarmeen) og Arne Knoph (leder, Fotballstiftelsen)

16.00 – 17.00 Hvorfor forske når vi lar resultatene ligge i skuffen?

Rebecca Lynn Radlick (Norce), Søren Vinther Fjærestad (Væksthuset), Heming Sand Brisk) og Cecilie Skarsvåg (Prima)

17.15 – 17.45 Norsk-svenske tilstander i ungt arbeidsliv

Petter Stordalen (Strawberry) og Thomas Seltzer (Programleder)

18.00 – 19.00 Kopano-debatt: Generasjon Z til Generasjon Trygda – Er ungt utenforskap oljefondets skyggeside?

Göran Persson (tidligere statsminister i Sverige), Astrid Hoem (Leder i AUF), Ane Breivik (Leder i Unge Venstre), Lars Barstad (1.nestleder i FPU) og Thomas Seltzer (Programleder)

20.00 – 22.00 Kveldsprogram for spesielt inviterte

Onsdag 14.august:

Onsdag 14. august setter vi fokus på samfunnskostnadene ved utenforskapet. Hvorfor aksepterer vi de enorme kostnadene knyttet til trygdeutbetalinger, helse- og kriminalitetsomsorg – nesten uten diskusjon? Vi starter debatten om hva som skal til for å fremme nye og effektive inkluderingsløsninger – uten at det blir for dyrt for velferdsmodellen.

Se her for fullstendig program for onsdag 14.august og Live-streaming av innslagene

07.20 – 07.50 En energiskapende start på dagen

Trening på torvet med Yngvar Andersen og Aktiv Mot Kreft

09.00 – 10.00 Beste praksis: Smarte partnerskap for et inkluderende arbeidsliv

Hanne Islund (OsloKollega), Yvonne Wold (ordfører, Rauma kommune), Christian Tynning Bjørnø (iVekst), Morten D. Draveng (Fides) og Gorm S. Nodalnd (Menova)

11.00 – 12.00 Er det typisk norsk å være syk?

Sanna Sarromaa (samfunnsdebattant) og Johan Martin Leikvoll (tidl. leder i NHO Arbeid & Inkludering)

12.00 – 13.30 Lunsj for spesielt inviterte

14.00 – 14.45 Norge vs Norden: Hvem er best på å jobbe?

Ulf Andersen (statistikkdirektør, NAV)

15.00 – 16.00 Samfunnsoppdrag for inkludering av unge: Målene er satt – hva blir forskningens rolle?

Roger Lian (NTNU), Maria Røhnebæk (Høgskulen i Innlandet), Monica Fossnes Petersson (KS), Espen Solberg (NIFU), Eva Falleth (Forskningsrådet) og Mona Nilsen (stortingsrepresentant, AP)

18.00 – 19.00 Kopano-debatt: Still krav – eller stay trygda!

Ellen Bakken (statssekretær, Arbeids- og inkluderingsdepartementet), Hans-Jørgen Blomseth (“forenklingsgeneral” i offentlig sektor), Kåre Hagen (senterleder, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, OsloMet) og Thomas Seltzer (programleder)

20.00 – 22.00 Kveldsprogram for spesielt inviterte

Torsdag 15.august

Torsdag 15. august stiller vi spørsmål ved hvorfor vi ikke får full uttelling for den kompetansen vi bruker mest når vi søker jobb? Vi setter søkelys på realkompetansen som har vært vanskelig å dokumentere – og introduserer et nytt AI-verktøy som gjør dette mulig. Vi spør hva skolesystemet kan gjøre for å møte unges behov – og om vi bør stille krav til karriereomstilling før vi går ut på dato.

Se her for fullstendig program for torsdag 15.august og Live-streaming av innslagene

07.20 – 07.50 En energiskapende start på dagen

Trening på torvet med Yngvar Andersen og Aktiv Mot Kreft

09.00 – 10.00 Mangfoldskompetanse – en nøkkel til lønnsom vekst

Amal Aden (forfatter og foredragsholder), Faten Lubani (Globale Sandefjord), Sumeet Singh Patpatiam (Head of diversity, inclusion & belonging, Schibsted), Ana Brodtkorb (Head of sustainability, Telenor Norge) og Preben Carlsen (Switch)

10.30 – 11.30 Å skape bærekraft i flere ledd

Thor-Inge Karlsen (Lett-tak-systemer), Peder Iversen (iFokus) og Kristin Saga (NHO Vestfold og Telemark)

12.00 – 13.30 Lunsj for spesielt inviterte

14.00 – 15.00 Dokumentert realkompetanse: En ny valuta for jobb, omstilling og nye muligheter

Kjetil H. Kristiansen (Kopano), Anette Jonson og Steinar Evensen (Synchrocity)

16.30 – 17.30 En ny modell for arbeidslivets kompetansebehov

Tom Samuelsen og Arnt Øyvind Siem (2i Kompetanse), Marcus Brevik (Nordveggen) og Magnhild Solli Sorthe (Astero Kompetanse)

18.00 – 19.00 Kopano-debatt: Karriereomstilling etter 45 – Lærer du hele livet vil du sikre din egen karriere

Silvija Seres (Lørn), Kjell Helge Kleppestø, (tidl. leder, Karriere Vestland), Trude Tinnlund (LO og Kompetansereformutvalget), Kjetil Tvedt (NHO Byggenæringen), Kristin Diserud Mildal (Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv og Pensjon og forsikring i NHO), Arnt Øyvind Siem (2i Kompetanse) og Erik Platek (Schütz Nordic)

2.april er FN-dagen for bevissthet rundt autisme. Men hva er egentlig autisme? Og hvordan kan vi inkludere personer med autisme bedre i arbeidslivet?

Hva er autisme?

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som gjør at man får problemer med sosialt samspill og kommunikasjon, og preges av gjentakende atferd og begrensede interesseområder. Autisme er imidlertid ingen sykdom – det er en tilstand, en måte å være på. Du kan ikke nødvendigvis se på en person at hen har autisme, og det er derfor lurt å sette seg inn i hva autisme innebærer, for bedre å verdsette det spesielle med autisme, og legge til rette for at personer med autisme føler seg vel.

Det er rundt 1 prosent av befolkningen som har autisme, og flere gutter enn jenter får diagnosen. Det er svært store ulikheter mellom de som har autisme, både når det gjelder symptomer og funksjonsnivå – og det er derfor mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser. Ved hjelp av systematiske observasjoner og kartlegging kan en lege eller psykolog i spesialisthelsetjenesten vurdere hvor på autismespekteret man befinner seg.

Rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne

FN har nedfelt i sin konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, at autisme er en del av vårt mangfold, og at personer med autismespekterforstyrrelser må inkluderes i størst mulig grad. FN har gjennom flere tiår jobbet for å endre holdninger til personer med autismespekterforstyrrelser og andre funksjonshemninger, og for å hjelpe oss til å se hvilke ressurser de kan ha i stedet.

Hensikten med konvensjonen er å styrke rettighetene til personer med funksjonshemninger – og ikke minst identifisere hvilke tilpasninger samfunnet må gjøre for at de effektivt skal kunne utøve sine rettigheter, og bli inkludert på lik linje med andre. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål, der et av hovedprinsippene er at ingen skal utelates. Sårbare mennesker og minoriteter skal prioriteres, og mennesker med funksjonshemninger inngår her.

Autisme og arbeid

Hva så med arbeid? Er vi flinke nok til å inkludere personer med autisme i arbeidslivet? Her er det viktig å være klar over at autismespekteret er bredt. Det vil si at man innenfor spekteret finner personer med både svært lavt og temmelig høyt funksjonsnivå. Det er naturlig å tenke at de på spekteret som har høyest funksjonsnivå også er de som i størst grad vil være konkurransedyktige i arbeidslivet.

Det finnes ikke offisiell statistikk i Norge på andel personer med Asperger eller andre former for høytfungerende autisme som er i jobb. Men enkeltundersøkelser i andre land har vist andel ned mot kun 1 %. Mange har imidlertid kommet seg ut i arbeidslivet ved egen hjelp, fungerer helt utmerket, og har kanskje heller ikke fått noen diagnose – rett og slett fordi de fungerer godt i hverdagen.

Hva kan være utfordrende i arbeid?

Alle i autismespekteret har utfordringer sosialt i større eller mindre grad. Dette kan føre til misforståelser, og de kan bli oppfattet som vanskelige eller uhøflige uten egentlig å være det.

De har også gjerne sensoriske utfordringer, og klarer ikke som oss andre å “sile” informasjonen de får gjennom sansene – i stedet “tar de inn alt”. Dette øker stressnivået, og gjør at de raskt kan bli slitne.

De kan ha problemer med å prioritere oppgaver ut fra hvor mye de haster og hva som er mest tidkrevende. De kan også være i overkant perfeksjonistiske, og aldri bli “helt fornøyd” med egen arbeidsutførelse.

Hvordan legge til rette i arbeid?

Arbeidsgivere gjør lurt i å gi kollegene god informasjon om hva autisme er – og hvordan de best kan inkludere, og ta hensyn på en god og rettferdig måte. En åpen og ærlig kommunikasjonsform er viktig for å redusere faren for misforståelser. Å knytte en “fadder” tett til personen, kan gjøre at man raskt får ryddet opp i misforståelser, og også hjelpe til med den sosiale kontakten i pauser med mer.

Ved å tilby mulighet for å jobbe selvstendig og tidvis i enerom, kan dette hjelpe på alle inntrykkene personen tar inn. Likedan hvis personen kan jobbe med støydempende hodetelefoner i perioder. Dersom man i noen grad har mulighet til å legge til rette for jobbing hjemmefra, vil dette kunne hjelpe mye. Lys-, lyd- og luktkilder bør man også være oppmerksomme på.

Leder bør jevnlig bistå med å prioritere arbeidsoppgaver. Å lage lister med avkrysning etter hvert som oppgaver er ferdig utførte kan være et godt tips. Ved å være tydelig på hva som er kravene til kvalitet (ikke mer, og ikke mindre), kan man unngå unødvendig flikking på arbeidsoppgaver som egentlig er fullført på en tilfredsstillende måte. Ellers må man være klar over at spesielt for personer med autisme, er det avgjørende for motivasjonen deres at de får jobbe med noe som interesserer dem.

Hva får vi ut av denne “ekstrainnsatsen” da?

Personer med autismespekterforstyrrelser er ofte kreative, og hvis de ikke er det, kan de likevel virke stimulerende på kreativiteten på arbeidsplassen – gjennom at de tenker annerledes. Det å ha en ansatt med autismespekterforstyrrelse kan derfor bidra med noe friskt og positivt for bedriften. Det er andre gode egenskaper som er vanlige blant personer med autisme også: 

• Punktlighet, og generelt fokus på å bruke arbeidstiden til arbeid 
• Stor kompetanse og vilje til å tilegne seg mer kompetanse innenfor spesialinteressene sine
• God motivasjon når de jobber med oppgaver relatert til spesialinteressene
• Ærlighet
• Lojalitet
• Pålitelighet
• Godt øye for detaljer
• Utholdenhet på rutineoppgaver 

Det er ofte krevende for personer med Asperger og andre former for høytfungerende autisme å komme ut i arbeidslivet, til tross for gode intellektuelle ferdigheter. NAV har derfor laget et veiledningshefte om arbeidssøkere med Asperger. Heftet er velegnet for rådgivere i NAV og andre som jobber opp mot denne gruppen arbeidssøkere – som veiledere i Rosenvik og andre arbeidsinkluderingsbedrifter.

Arbeidskraftmangelen – mye kan løses ved å ansette fra utenforskapet!

Behovet for arbeidskraft er allerede massivt i mange næringer, og mangelen på arbeidskraft vil bare fortsette å øke fremover. Lave fødselstall og økende levealder forsterker problemene. 659.000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet i dag. Ikke alle disse er i stand til å jobbe, men mange både kan og vil – inkludert mange med autismespekterforstyrrelser.

Skal vi lykkes med å rekruttere fra denne gruppen, trenger vi et rausere arbeidsliv – som er i stand til å se ressursene disse personene har, og som er villige til å tilrettelegge for at flest mulig av dem kan gå fra å være passive bidragsmottakere til å bli aktive bidragsgivere. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Hole adresserer problematikken i denne kronikken på altinget.no

 

 

 

 

Rosenvik Håndverk har på oppdrag fra Orkla Industrimuseum lekt seg til dette herlige produktet – et morsomt og særdeles barnevannlig togsett, der lokomotivet er utformet med legendariske Lok 5 og Lok 6 fra Thamshavnbanen som modell. Togene kan brukes på BRIO-jernbaner og tilsvarende. Du finner togsettene på museet, og får kjøpt dem i museumsbutikken. Det er vel ikke fritt for at togene kan få store barn til å bli drømmende i blikket også…

Lokets historie

For alle som har kjennskap til Thamshavnbanen – både fra den tiden det var ordinær personal- og kistransport her, og fra tiden som museumsjernbane etter 1983 – er de karakteristiske lokomotivene et kjent og kjært syn. Skabo Jernbanevognfabrikk leverte lokene, som ble satt i trafikk 27.september 1950, der de erstattet de daværende lokomotivene i persontrafikken. Etter at persontrafikken ble nedlagt, ble de brukt som skifte-lokomotiver ved lasting av kisvogner på Løkken, og tømming av disse på Thamshavn. Begge lokene ble satt i drift igjen i forbindelse med at deler av jernbanestrekningen ble gjenåpnet som museumsjernbane.

 

Lok 5 med passasjervogner på Løkken stasjon

Banens historie

Thamshavnbanen ble bygget for å frakte svovelkis fra gruvene på Løkken til utskipingshavna på Thamshavn, Orkanger. I tillegg skulle banen frakte gods og persontrafikk som korresponderte med rutebåt til Trondheim. Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane, og er i dag den eldste vekselstrømsdrevne jernbanen i drift i verden. Banen sto ferdig bygget i 1908. Persontrafikken fortsatte frem til 1963, og det siste kistoget gikk i 1974. Banen ble aldri offisielt nedlagt, men togene ble innstilt på ubestemt tid. Etter at banen kom i drift igjen som museumsjernbane, overtok etter hvert Orkla Industrimuseum ansvaret for driften, og banen går i dag gjennom sommerhalvåret mellom Løkken stasjon og Bårdshaug stasjon. Thamshavnbanen ble fredet i sin helhet i 2013. 

Les mer om Thamshavnbanen her. 

 

40% av unge uføre har det som kalles en «normal psykisk lidelse» som angst eller depresjon, viser tall NAV har regnet ut for NRK. Ofte er det ikke så mye hjelp som skal til, for at situasjonen skal bli bedre. Vi har på denne siden samlet lenker til selvhjelpsverktøy og kontaktinformasjon til hjelpeorganisasjoner som kan være til hjelp.

Psykiske plager og lidelser berører mange mennesker i samfunnet. De fleste av oss kjenner noen som er berørt, eller som sliter selv. Ifølge tall fra FHI er det estimert at kanskje så mange som én av fire personer vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av ett år. Lidelsene kan gi betydelig funksjonstap, og føre til problemer på jobben, i skolen eller i familien.

Mange vil oppleve perioder med betydelige psykiske plager, enten det er i kortere eller lengre perioder, uten at det nødvendigvis krever helsetjenestens oppfølging. Likevel er det viktig å være klar over at psykiske plager kan være symptomer på eller utvikle seg til alvorlige psykiske lidelser for noen. Derfor kan det være avgjørende at du søker hjelp tidlig – så du unngår at plagene blir verre, og i stedet kan oppleve trivsel og mestring i arbeidslivet og livet for øvrig.

Hvem kan hjelpe?

Fastlegen din er en viktig ressurs som kan henvise deg til en psykolog eller psykiater hvis det er nødvendig. Du kan også kontakte lavterskeltilbud lokalt, som Psykisk helse- og rusarbeid i Orkland kommune, Skaun kommune, Heim kommune eller tilsvarende om du bor i en annen kommune, for å få hjelp.

Her er noen forslag til hjelpelinjer og organisasjoner som kan være til hjelp:

• Mental Helse Hjelpetelefon: Tilbyr rådgivning og støtte for alle mennesker med psykiske helseproblemer, pårørende eller andre interesserte.
  • Nettside: www.mentalhelse.no
  • Telefonnummer: 116 123 (døgnåpent)
• Angstringen: Sprer kunnskap om angst.
  • Nettside: https://www.angstringen.no/
  • Informasjonstelefon: 22 22 35 30 (åpent kl. 10-14 hver dag)
• Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP): Gir støtte og veiledning til pårørende av personer med psykiske lidelser.
  • Nettside: www.lpp.no
  • Telefonnummer: 22 49 19 22 (åpent mandag – fredag kl. 10-15, tirsdag kl. 11-19)
• Hjelpetelefonen (Kirkens SOS): Gir en samtalepartner når du trenger noen å prate med.
  • Nettside: www.kirkens-sos.no
  • Telefonnummer: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Anonym chat: www.soschat.no
• Mental Helse Ungdom: Gir støtte, informasjon og veiledning til unge voksne mellom 18-36 år som sliter med psykiske helseproblemer.
  • Nettside: www.mentalhelseungdom.no
• Røde Kors Hjelpetelefon: Hvis du trenger råd, veiledning eller samtaler rundt negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, ring anonymt på hjelpelinjen.
  • Nettside: https://rodekorstelefonen.no/
  • Telefonnummer: 815 55 201 (mandag-fredag kl. 9-15.30 og torsdag kl. 9-18).

Disse organisasjonene og hjelpelinjene er dedikert til å tilby støtte og hjelp til mennesker med psykiske helseproblemer. De kan gi deg rådgivning, veiledning og informasjon. I tillegg til disse, finnes det også andre gode aktører. 

Uansett hvor du velger å søke hjelp, husk at det er modig å be om hjelp og at du ikke er alene. Det finnes mange ressurser og mennesker som både kan og vil støtte deg til målet om bedre psykisk helse, slik at du kan trives både på jobb og i livet generelt.

Rosenvik kan hjelpe deg ut i arbeid!

Tallene fra NAV bekrefter den utbredte forekomsten av psykiske helseproblemer blant unge voksne i landet vårt. Å søke jobb kan være krevende når man sliter med for eksempel angst og depresjon, men det behøver ikke å bety at veien til arbeidslivet er stengt. Vi vet også at det å være i jobb kan være en sterk bidragsyter til bedre livskvalitet.

Våre profesjonelle karriereveiledere kan hjelpe deg med å finne jobbmuligheter som passer for deg, til tross for utfordringene du opplever. Vi har et nettverk av samarbeidspartnere i næringslivet som er gode til å tilrettelegge for ulike utfordringer, inkludert psykiske lidelser. Sammen kan vi finne løsninger som gjør det mulig å realisere din jobbdrøm. Ta kontakt med oss hvis du ønsker hjelp til å komme ut i arbeid!

Rosenvik Kompetanse har vunnet anbudet på kurset Arbeidsrettet norsk for minoritetsspråklige. Vi er tilbyder av arbeidsrettede kurs for NAV siden tidlig på 2000-tallet, i tillegg til at vi er en stor leverandør av industrikurs for næringslivet og privatpersoner – i tett samarbeid med Trollheim Kurs og Kompetanse AS. Rosenvik Kompetanse tilbyr også egenutviklede kurs rettet mot ansvarlige for lærlinger, samt Kompetansepluss-kurs for heving av basiskompetanse hos arbeidstakere.

Rosenvik Kompetanse er formell vinner av NAVs anbudskonkurranse på kurset Arbeidsrettet norsk for minoritetsspråklige. Kurset er et arbeidsrettet norskkurs for voksne (over 19 år) minoritetsspråklige brukere av NAV – som eventuelt kan ha fullført kommunal norskopplæring med utvidet rett (inntil 3000 timer), men som fortsatt har for mangelfulle norskferdigheter til å oppnå fast arbeidstilknytning, og som eventuelt også har arbeidshindre i form av helse, utdanning eller sosiale forhold.

Kurset vil tilby yrkes- og bransjetilpasset norskopplæring gjennom 22 uker, som skal foregå både i klasserom og i arbeidspraksis – og målet er at flest mulig av kursdeltakerne skal oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet som følge av kurset. Det første kurset starter opp mandag 12.februar.

• Modul 1: 8 uker klasseromsundervisning kombinert med egenarbeid

Kursdeltakerne får alle et individuelt tilpasset kursopplegg, som tilpasses ut fra den enkeltes ønsker, interesser, forutsetninger og behov. Kursopplegget vil munne ut i en arbeidspraksis innen ønsket yrke eller bransje, som hver enkelt finner frem til gjennom en profesjonell karriereveiledning, utført av våre profesjonelle karriereveiledere. I arbeidet benytter vi oss av anerkjente verktøy for kartlegging av interesser og forutsetninger opp mot aktuelle yrker. Kursdeltakerne jobber med anerkjente plattformer for kursgjennomføring og yrkes- og bransjetilpasset språkopplæring – som Karriereportalen og Migranorsk, kombinert med individuelle arbeidsoppgaver i henhold til egen plan, plenums- og gruppearbeid.  

• Modul 2: 6 uker arbeidspraksis 3 dg/uke kombinert med 2 dg/uke klasseromsundervisning

Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for å lære det norske språket, og når kursdeltaker er i praksis i et yrke eller bransje med mulighet for ansettelse, styrkes motivasjonen ytterligere for å lære språket. Vi informerer praksisbedriftene godt om hensikten med kurset, og hjelper dem å identifisere egnete faddere for kursdeltakerne i praksisen. I tett samarbeid med kursinstruktør fra Rosenvik, vil fadderne bistå kursdeltakerne på en måte som styrker muligheten deres for å lære seg språket raskt. Bedriftene vet bedre enn noen hvilket språknivå som er nødvendig, med tanke på utføring av arbeidet, samspill på arbeidsplassen, HMS m.m. 2 dager i uka vil kursdeltakerne møtes til felles undervisning, utveksling av erfaringer og problemløsing. 

• Modul 3: 8 uker arbeidspraksis med 4 dagssamlinger

I denne siste modulen, vil kursdeltakerne være i språkopplæring i arbeidspraksis, med tett oppfølging fra kursinstruktør og fadder i bedrift. I løpet av modulen vil deltakerne også gjennomføre 4 dagssamlinger, for utveksling av erfaringer og felles problemløsing. Målet mot slutten av perioden er at kursdeltakerne skal ha lært seg godt nok norsk på disse til sammen 22 ukene til å bli i stand til å oppnå en ansettelse, eventuelt kunne nyttiggjøre seg kursing og fagrettet opplæring.

Hvorfor arbeidsrettet norskopplæring?

Å kunne beherske språket, er en av de viktigste forutsetningene for å kunne fungere i arbeidslivet. Uten språkforståelse, kan man ikke forstå instruksjoner, ta imot beskjeder eller kommunisere med kolleger. For arbeidsgiver gir det utfordringer i organisering av arbeidet, for arbeidsmiljøet, produksjonen og sikkerheten.

Mange fullfører norskopplæring i kommunen, men har fremdeles ikke gode nok språkferdigheter til å være konkurransedyktige i arbeidsmarkedet. Derfor spisses kursinnholdet inn mot riktig yrke/bransje, og vi vet at den viktigste arenaen for å lære språket, er på arbeidsplassen. Landet trenger arbeidskraft, og svært mange minoritetsspråklige står utenfor arbeidslivet i dag, ofte på grunn av språklige problemer – men ønsker å bidra. Vi ser på arbeidspraksisen som helt avgjørende for at deltakerne skal kunne tilegne seg gode nok språkferdigheter til å fungere i arbeid, og er helt avhengige av næringslivet for at kursdeltakerne skal lykkes med målet sitt om å bli arbeidstakere.

Vil du og din bedrift bidra?

I tett samarbeid med kursinstruktør fra Rosenvik Kompetanse, vil dere finne egnet fadder for kursdeltakeren. Fadderen vil være den som følger opp kursdeltaker i det daglige i arbeidet og arbeidsmiljøet, og vil i dialog med instruktør fortløpende planlegge og evaluere hvordan arbeidshverdagen og språkopplæringen mest hensiktsmessig kan legges opp. Kursdeltaker vil parallelt jobbe med egnede språkverktøy digitalt, som instruktør følger opp. Dersom en arbeidspraksis av en eller
annen grunn slett ikke fungerer, avslutter vi arbeidspraksisen. 

Ved å stille din bedrift til rådighet for arbeidspraksis, bidrar du til inkludering og mangfold i arbeidslivet!

Grete Winther Westrum Løvås er hovedinstruktør for kurset, og suppleres med andre kompetente kursholdere fra Rosenvik Kompetanse underveis. Grete er utdannet pedagog, og har erfaring med opplæring av voksne minoritetsspråklige. Se Ansatte i Rosenvik.

Vil du vite mer? Da kan du lese mer her.