Rosenvik AS

Mennesket i fokus

Arbeidsinkluderingskonferanse i Stjørdal, 21.-22. september

By

Rosenvik spilte en sentral rolle i forbindelse med forrige ukes konferanse for distriktsforeningen Nord-Vest i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i Stjørdal. Daglig leder i Rosenvik Arnt-Otto Lie – som er styreleder i distriktsforeningen – ledet det hele med stø hånd som konferansier, i tillegg til at han ledet konferansens paneldebatt.

Hele 135 personer deltok på konferansen i regi av distriktsforeningen for Trøndelag og Møre og Romsdal, som omfatter arbeidsinkluderingsbedriftene Rosenvik AS, Fides AS, Reko AS, Astero AS, BYRG Kompetanse AS, Brisk Karriere AS, Furene AS, Sava AS, Stiftelsen Kim-Senteret, Trollheim AS, Varde AS og Veksttorget Marked AS. 

Etter to år med pandemi, var det en etterlengtet konferanse med godt, relevant faglig påfyll og hyggelig samvær med bransjekolleger innen arbeidsinkludering. Forsamlingen fikk blant annet anledning til å fordele seg på gode del-seminarer om arbeidsmarkedstiltakene AFT og VTA, og fikk høre et inspirerende foredrag om karrierehelse fra karriereveileder, pedagog, skribent og foredragsholder Elaine Bloom.

Konferansier Arnt-Otto Lie og foredragsholder Elaine Bloom

– Bransjen leverer!

Direktør i Arbeid & Inkludering, Kenneth Stien, presenterte gode rekrutteringsresultater fra arbeidet som utføres av AI-bedriftene i samarbeid med NAV og næringslivet – og redegjorde for bransjeforeningens strategi og forventninger til samarbeid i tiden fremover. Han understreket at tross det gode arbeidet, står 200.000 mennesker med nedsatt arbeidsevne fortsatt utenfor arbeidslivet. Slik bransjen ser det, er dette det beste og mest umiddelbare svaret på dagens mangel på arbeidskraft. – Åpne dørene og ansett fra utenforskapet, oppfordret Stien.

Bransjeresultater fra direktør Kenneth Stien

Forventninger om fortsatt godt samarbeid

Direktør Torbjørn Aas og avdelingsdirektør May Beate Haugan fra NAV Trøndelag presenterte sine strategier, og sine forventninger til samarbeidet med AI-bedriftene i tiden fremover. De viste til de store problemene næringslivet opplever med tilgang til faglært arbeidskraft, og at et viktig svar fra NAV og Trøndelag Fylkeskommune på dette er Trøndelagsmodellen, som er et samarbeid mellom NAV, fylkeskommunen og næringslivet om å tilby ungdom et skreddersydd opplæringsløp med fagbrev og jobb som mål. De fortalte videre at i Norge står hele 660.000 av arbeidsstyrken utenfor arbeidslivet, og av disse utgjør 120.000 unge mennesker.

NAV presenterte forventninger om et fortsatt godt samarbeid med vår bransje, og vektla betydningen av at bransjen fokuserte på metoder som gir best mulig resultat – flest mulig i jobb eller utdanning – og at resultatene medførte en varig tilknytning til arbeidslivet.

Det ble en interessant paneldebatt med avdelingsleder i Fides – Morten Dretvik Draveng,
direktør i Arbeid & Inkludering – Kenneth Stien, avdelingsdirektør i NAV Trøndelag,
May Beate Haugan og direktør i NAV Trøndelag, Torbjørn Aas 

Nær drept av hest. Nå er Eirin i jobb igjen

By

– Jeg har alltid trodd at ting skjer av en grunn, sier Eirin Sørmo (25). Etter hesteulykken for fire år siden ble hun lam. Nå har hun begynt i ny jobb.

– Hest har vært den viktigste medisinen min i alle disse årene, sier Eirin Sørmo.

 
Fra Avisa Sør-Trøndelag, 25. august 2022.
Tekst og foto: Wenche Margrethe Kulmo
 
14. juni 2018: En hormonell hest biter Eirin over nakken og halsen. Venninna kommer løpende og redder henne. Hesten angriper en gang til, men må gi seg. Eirin overlever.
Hest er medisin tross alt

Nesten fire år senere er 24-åringen fra Meldal på beina og i jobb hos H-Sport Fannrem på Varig Orkla Arena. Hun selger hesteutstyr. – Jeg har fått beskjed fra både leger, fysioterapeuter, osteopaten og en psykolog om at jeg ikke får slutte med hest. For det har vært den viktigste medisinen min i alle disse årene, sier hun.

Rett etter ulykken var Eirin lam fra nakken og ned. Hun tilbrakte fire måneder på sykehus. De første årene var fokuset på rehabilitering og å få trent opp kroppen igjen så hun skulle være sterkest mulig før hun skulle begynne å jobbe igjen.

Her løfter Eirin så vidt på høyre fot for første gang etter ulykka. Bildet er tatt i august 2018.

Eirin synes det har tatt lang tid. I begynnelsen var hun tre ganger i uka hos fysioterapeut Ingeborg Mo Ustad. Etter en time hos fysioterapeuten var hun helt utslitt og satt i en stol resten av dagen. – Det sier litt om hvor lite kroppen tålte da, sier Eirin. Hun får fortsatt fysikalsk behandling og jobber målrettet for å bli i stadig bedre fysisk form.

– Etter at jeg kom til Rosenvik og ble kjent med Alice, har jeg blitt ganske mye flinkere
til å stille opp for meg selv, sier Eirin. Alice Nordskag er utdannet sykepleier
og jobber nå som veileder i arbeidsmarkedsbedriften.

Energilekkasjer

I fjor høst begynte Eirin på arbeidsforberedende trening hos Rosenvik på Orkanger. – Vi er en inngangsport for ganske mange ut i arbeidslivet, sier Alice Nordskag, som er Eirins veileder.

Første trinn var kartlegging, gjennom kartleggingsverktøyet Inflow24. Eirin forklarer at hun ble kjent med sine styrker og svakheter, samtidig som hun ble bevisst på energilekkasjer. – Med ryggmargsskaden min bruker jeg tre ganger så mye energi på absolutt alt jeg gjør, i forhold til et friskt menneske. Så det er klart at da bør man prøve å minske energilekkasjene og bruke energien sin best mulig, sier hun.

– Hva kan være energilekkasjer for deg?

– Jeg kan gå og tenke på veldig mye og bekymre meg. Og så er jeg blant annet veldig dårlig til å si nei.

Hun tror hun alltid har vært sånn. – Men jeg har ikke vært bevisst på det. Når en er frisk, har en ganske mye mer energi og en frisk kropp å stille med, mens etter ulykka ble det noe annet. Da måtte jeg begynne å prioritere meg selv, sier Eirin.

Inngangsport til arbeidslivet

Etter kartleggingen var neste steg å finne en praksisplass. – Det var litt spennende, for jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg kunne passe til, annet enn det jeg hadde jobbet med tidligere, forteller Eirin.

– Det er livskvalitet å ha en arbeidsplass å gå til, sier Eirin.

Eirin Sørmo har fagbrev i hestefaget og travtrenerutdanning fra Norsk Hestesenter. Da hun ble angrepet av hesten, jobbet hun som stallansatt. Daglig leder Arnt-Otto Lie ved Rosenvik forteller at mange blir i samme yrke eller bransje etter sykdom eller skade og har vanskelig for å se andre muligheter. I Eirins tilfelle ble det ikke nødvendig å skifte bransje. – Det var veldig godt å få fortsette å være i det samme miljøet, og få bruke den kompetansen og erfaringa jeg har fra før, sier Eirin.

Fornøyd sjef

Jenny Vangen, sjef ved H-Sport Fannrem er fornøyd med sin nye arbeidstaker. Etter praksisperioden ble Eirin fast ansatt. – Det er en udelt positiv opplevelse å ha Eirin i jobb her. En ting er at hun har fagbrev, som er en positiv ting, men hun har vokst opp med travhest, så hun har fått inn alt med morsmelka. Hun vet hva alt i butikken er og hva slags funksjoner alt har, sier Vangen.

Marit Gjervan og Jenny Vangen (t.h.), som titulerer seg «helt sjef», er glad
for å ha Eirin som kollega to dager i uka.

– Jeg synes jo det er kjempestas å få jobbe i en butikk som selger hesteutstyr, med den kompetansen jeg har. Jeg har håndtert hester og vet hvordan utstyret skal tilpasses og hva slags utstyr som trengs til de forskjellige situasjonene, sier Eirin. Hun har ikke bare vært opptatt av hest. Hesteutstyr har vært en fascinasjon lenge. – Forskjellen på meg og faren min er at jeg elsker hesteutstyr, mens han mener vi bare trenger ei grime og ei sele. Jeg brukte alt av lommepenger på hesteutstyr, så det var litt frustrasjon for faren min, smiler Eirin.

Tett oppfølging

I løpet av praksisperioden møtte Eirin veilederen etter behov og nokså hyppig. – Vi hadde kontakt når hun trengte å ha kontakt. Da hun hadde praksis, lot jeg henne få litt tid så hun kunne få prøve seg litt. Men jeg kom på besøk og hadde oppfølging med både arbeidsgiver og Nav, forteller Alice Nordskag.

Eirin har alltid vært opptatt av hesteutstyr, og viser frem dekkenet
av merket Kentucky som det fineste de har på butikken.

Under arbeidsutprøving er det viktig at arbeidstakeren opplever mestring og at det fører til motivasjon. 
– Om motivasjonen daler, er det noe vi er litt obs på. Da må vi jobbe litt med det eller kanskje prøve noe annet. Og så følger vi selvsagt med på helsa. Blir helsa forverret av situasjonen, må vi kanskje prøve ut forskjellige stillingsprosenter, forklarer Alice.

Å jobbe passe mye

– Vi måtte justere litt i ditt tilfelle også, sier hun henvendt til Eirin. – Stillingsprosenten din var opprinnelig høyere. Da kjente du det på helsa, du fikk en forverring. Men da tok vi oss en prat og justerte ned og var enig om å prøve det en periode. Da opplevde du ganske stor forskjell, sier Alice.

– Det satt jo litt langt inne, medgir Eirin. – Men samtidig var jeg hele tida på den negative sida. Jeg hadde ikke igjen energi, jeg ble sur, og da følte jeg ikke at jeg gjorde en bra nok jobb heller. Så det butta jo på alt. Da vi skulle korte inn dagene, det var ikke mye, tenkte jeg «det kan ikke hjelpe», men så plutselig ble det på den plussida igjen da. Og da ble det mye bedre. Da er det klart at man gjør jobben bedre og man blir mer fornøyd slik sett også, sier Eirin.

Fletting av leietøy gjør de selv, og kollega Marit Gjervan følger med så det blir riktig.

Livskvalitet

Eirin forteller at hun er vant til å jobbe mye og har jobbet hardt hele livet. Selv om veldig mange visste om ulykken, var visse situasjoner vanskelige. – Det var fortsatt veldig ubehagelig hvis jeg var med venner og vi skulle møte andre venner av dem igjen. Da er det jo et vanlig spørsmål «hva jobber du med?» Og det er jo en stor del av identiteten til folk. Jeg ville ikke si «nei, du, jeg går på arbeidsavklaringspenger, jeg.» Det satt veldig langt inne, sier Eirin.

– Jeg er så vant til å jobbe. Jeg har jobbet hardt hele livet også. Men etter hvert måtte jeg ta et oppgjør med meg selv. Tenke på hvor langt jeg hadde kommet, hva jeg hadde vært gjennom. Og at jeg ikke satt i situasjonen frivillig. Hun begynte å være ærlig om at hun hadde vært i ei ulykke. – Så spurte de om den da. Da var det mye enklere for meg å fortelle om den. Da fikk de en helt annen forståelse enn om jeg skulle bare stenge meg inne og ikke si noe.

– Hva betyr det å ha en jobb?

– Det er livskvalitet å ha en arbeidsplass å gå til og føle at en bidrar. Jeg vil egentlig jobbe 100 prosent. Det er nå det som er det beste.

Med sterk vilje og god hjelp har Eirin Sørmo kommet tilbake til arbeidslivet.

Eirin medgir at det er målet hennes å bli helt arbeidsfør, og at helsa skal bli bedre og bedre. Hun jobber nå i 26 prosent stilling. – Jeg har kommet langt allerede. Men nå er jeg fornøyd med bare å få arbeide igjen, sier hun.

Lykken i en sjokolade

Etter ulykken tenkte Eirin: «Hva var vitsen med det der? Hva skulle jeg lære av det?»

– Jeg setter enda mer pris på livet nå. Sånn sett ville jeg ikke vært ulykken foruten. Jeg fikk livet i gave igjen, sier Eirin. Selv om hun fysisk er mye svakere, er hun psykisk sterkere. Hun kaller seg selv en livsnyter. – En sjokolade, så er jeg overlykkelig, jeg.

For Alice som veileder har det å jobbe med Eirin vært spesielt. – Hun har hatt en sånn vilje som jeg selv kan lære av. Hun er så reflektert også. Eirin klarer å visualisere på en måte som jeg tror få mennesker får til. Hun setter seg målene, og da når hun dem. I tillegg er hun løsningsorientert, sier Alice Nordskag.

60 år i arbeidsfolks tjeneste: – Stor verdi for enkeltmennesket og storsamfunnet

By

På 60 år som arbeidsmarkedsbedrift har Rosenvik gjennomgått mange omstillinger og endringer. I dag står miljøhensyn høyt på dagsorden.

Fra Avisa Sør-Trøndelag, 26. august 2022
Tekst og foto: Wenche Margrethe Kulmo

Veien til utenforskap kan være kort om en havner utenfor arbeidslivet for en periode,
ifølge Arnt-Otto Lie. – Arbeid er viktig for folk, sier han.

Også behovene og menneskene de bistår, har endret seg med tiden. – De typiske arbeidstakerne som kom til oss før, var personer som hadde hatt et langt arbeidsliv, som var utslitt, som var kommet ut for sykdom eller skade, men som fortsatt kunne utføre en jobb for oss, hvor vi kunne tilrettelegge utfra deres mestringsnivå og helsesituasjon, sier daglig leder Arnt-Otto Lie ved Rosenvik.

Han sier de ser en langt yngre målgruppe i dag, som ikke har noen form for arbeidsopplæring fra før. – Vi må drive voksenopplæring og lære dem opp i arbeidslivets spilleregler, sier Lie.

– Bygger tro og håp

Rosenvik har hjulpet flere hundre personer tilbake til jobb etter sykdom eller skade. – Det har stor verdi for enkeltmennesket og storsamfunnet, sier Lie.

Risikoen er stor for at mangel på jobb, et arbeidsfellesskap og god økonomi gjør følelsen av utenforskap større for en person som allerede har helsemessige utfordringer. – Det er et tap å ikke kunne jobbe. Det oppleves som et nederlag for mange, sier Lie.

Flytter fokus

Rosenvik bistår med kartlegging og avklaring av mulighetene hos hver enkelt person. – Gjennom å finne styrker og hva slags jobb personen har gode forutsetninger for å lykkes i, bygger vi tro og håp, sier Lie.

Det gjelder å flytte fokuset fra det syke til det friske hos hver enkelt. Ved å få folk med ulike plager ut i arbeid, reduseres behovet for bistand og oppfølging fra andre offentlige etater som lege, NAV, kommune med flere, påpeker han.

Større tilgang på jobber

En viktig del av veien tilbake i jobb er muligheten til å kunne prøve seg. Rosenvik skal tilby jobb i et mest mulig bedriftsreelt miljø. – Det må være reelle, attraktive produkter og tjenester. Og vi er avhengig av å skape og levere tjenester som er ønsket og etterspurt, sier Arnt Otto Lie.

Han forteller at de merker at det er lave ledighetstall og større behov for arbeidskraft nå. – Det blir lettere å formidle folk til jobber. Men vi merker at vi må kvalifisere mer og mer.

Rosenvik er også en arbeidsplass for personer med uførestønad som kan ha en begrenset arbeidsinntekt, såkalt varig tilrettelagt arbeid. – Det er et viktig bidrag for å hindre utenforskap at de kan delta i verdiskapinga. Samtidig gir det en selvstendighet økonomisk å være tilknyttet en arbeidsplass, sier Lie.

Stine Evjen trives med å jobbe i Bydelskafeen i Rosenviks lokaler,
men jobber til vanlig i kantina på rådhuset. Daniel Kurttio er kokk og jobbinstruktør. 

Bærekraft

FNs bærekraftsmål pryder trappetrinnene på vei opp til kontorene ved Rosenvik arbeid og inkludering på Orkanger. – At vi er 60 år innebærer at vi hele tiden har måttet omstille oss. Profileringsartikler sto for mye av produksjonen her før. Nå har vi en bevisst strategi for bærekraft, miljø og omstilling som følge av det grønne skiftet, sier Arnt-Otto Lie.

Utnytter ressursene

I tillegg til å sørge for at folks ressurser i form av arbeidskraft fortsatt brukes til nytte for samfunnet, forsøker Rosenvik også å ta vare på fysiske ressurser gjennom gjenbruk og resirkulering. På Grønøra tar de hånd om gamle dekk, fjerner gummien og leverer den til Norsk dekkretur, leverer metallet til gjenbruk og sorterer ut blyet. – Det er knapphet på stål i verden. Vi har levert 95 tonn stål på ett år, sier Lie.

Han nevner også et nytt prosjekt som er på gang i samarbeid med flere lokale bedrifter. De skal etablere en gjenbruksportal for brukte kontormøbler og inventar og for gjenvinning av byggematerialer.

Gjenbruk

I kjelleren er det lagret 5700 bøker som noen allerede har lest. Nå skal de selges til nye eiere via appen Bookis. Håvard Paulsen og Silje Arnevik har det meste av arbeidet med å registrere bøkene og legge dem ut for salg. Hver uke selger de cirka ti bøker.

Arnt-Otto Lie påpeker at det går an å finne bøker på Bookis som ikke lenger er i bokhandelen. Hver bok har typisk en pris på 20–25 kroner. Bra for miljøet, bra for leselysten. Og det mange ikke vet, er at det går an å komme og kjøpe bøker direkte i lokalene.


Arnt-Otto Lie, Håvard Paulsen og Silje Arnevik i kjelleren
hvor bøkene som skal videreselges for Bookis, er lagret. 

– Gode opplæringsoppgaver

Siden september i fjor har ansatte ved Rosenvik samlet inn 120 tonn tøy fra Fretex’ containere og sortert før videresending. – Mer og mer av oppgavene våre handler om gjenbruk, og dette gir gode opplæringsoppgaver for våre deltakere, sier Arnt-Otto Lie.

Bedriften tar en del flytteoppdrag og opprydding i dødsbo, hvor det også blir lagt vekt på å sortere og selge eller gi bort i stedet for å kaste gamle ting.

– Vi har en jordklode å ta hånd om

Rosenvik er sertifisert som miljøfyrtårnbedrift. Daniel Kurttio i bydelskafeen som også er kantine i Rosenviks lokaler på Orkanger, forklarer hvordan hensynet til miljøet gjennomsyrer alt de gjør, både når det gjelder avfallshåndtering, bruk av emballasje og matsvinn.

– Det er litt tyngre å jobbe sånn, men det gjør vi fordi verden står i en ny startfase. Vi har en jordklode å ta hånd om også. Nå må vi ta vare på mer. For glansdagene er forbi, det vet alle. Så vi må bli flinkere, sier Kurttio.

Mikrogartneriet i kjelleren forsyner Rosenviks egen kafé og
Bårdshaug Herregård med urter fulle av smak og næring. 

– Ringer i Vannet gir mindre press for begge parter og en gjensidig trygghet

By

– Alle kan falle utenfor arbeidslivet, det er jo ofte tilfeldig hva som skjer oss i livet.
Det sier Elisabeth Rønningen – Site Manager ved COOR Management Service.
Bedriften tar hånd om service og driftsstøtte for Equinor sin avdeling ved Tjeldbergodden.

 

Rosenvik besøkte Rønningen på jobb i sommer. Anledningen var å gi oppmerksomhet og diplom for bedriftens vilje til å prioritere inkludering i rekrutteringsarbeidet. Rønningen signerte en rekrutteringsavtale med Rosenvik tidligere i år, og har allerede ansatt den første medarbeideren gjennom avtalen.

Ringer i Vannet

En rekrutteringsavtale med Rosenvik innebærer bruk av metoden Ringer i Vannet (RIV). Metoden innebærer god kartlegging på forhånd av både bedrift og arbeidssøkere – hvilket bidrar til å sikre best mulig jobbmatch! – En av årsakene til at vi ønsket å signere en Rekrutteringsavtale med Rosenvik, var muligheten for en kostnadsfri utprøving av kandidaten i forkant, før en eventuell ansettelse. Dette gir mindre press for begge parter og en gjensidig trygghet. I tillegg føles det godt å kunne gi noen muligheten til å komme seg tilbake i jobb, smiler Rønningen.

– Jeg kommer selv fra en jobb som veileder i AI-bransjen, og er godt kjent med ulike kartleggingsverktøy. Dette betyr at jeg er vant til å ha fokus på å finne rett plass og oppgaver i bedriften – slik at ansatte opplever mestring og vekst.

Flere av COOR sine avdelinger i Norge tar samfunnsansvar omkring arbeidsinkludering – og rekrutterer arbeidskraft fra landets Arbeids- og inkluderingsbedrifter. – Jeg benytter både Rosenvik og NAV aktivt i rekrutteringsprosesser, og er godt fornøyd. Jeg vil gjerne trekke fram det gode samarbeidet jeg også har med NAV Heim sin markedskontakt, som har gitt oss mange flotte kandidater her i distriktet.
Sammen lykkes vi i inkluderingsarbeidet, avslutter Rønningen.

Equinor sitt anlegg på Tjeldbergodden

Rosenvik Arbeidsliv

Ringer i Vannet

 

Orkangerdagene 2022 – Rosenvik 60 år

By

Rosenvik og Bydelskaféen inviterer til markering av Rosenvik-jubileum mandag 20.-fredag 24.juni.

Rosenvik AS har nå eksistert i hele 60 år! Dette vil vi markere under Orkangerdagene 2022, og inviterer til historisk utstilling, foredrag med historisk perspektiv – og utendørs marked med salgsvarer fra Rosenvik Håndverk, Rosenvik Profilering og Mikrogrønt fra Rosenvik – og ulike aktiviteter. Bydelskaféen vil tilby egne jubileumstilbud hele uken.

Mandag 20/6 – fredag 24/6:

1200-1430:

  • Utendørs marked med salgsvarer fra Rosenviks ulike avdelinger, og ulike aktiviteter
  • Innendørs historisk utstilling med bilder, reportasjer og produkter fra 60 år med Rosenvik
  • Bydelskaféen inviterer til en velsmakende lunsj i hyggelige omgivelser med en lekker “Orkanger-blings” som serveres til jubileumspris 

1300-1330:

  • Foredrag om Rosenvik AS i et historisk perspektiv v/daglig leder Arnt-Otto Lie – med fokus på Rosenvik i fortid, nåtid og fremtid på møterommet “Rokollen”
blings skagen
Orkangerblingsen – en lekker blings med en variant av skagenrøre, toppet med Mikrogrønt fra Rosenvik

 

Kaffe og vaffel – jubileumstilbud kr. 50,-

Rosenviks historie:

Rosenvik AS ble stiftet 29.september 1962, etter initiativ fra Sigurd Olsen (LHL) og Jostein Mælen, trygdesjef i daværende Orkanger kommune. Kommunen medvirket til at det ble satt ned et arbeidsutvalg som arbeidet videre med saken. En rekke virksomheter og ideelle organisasjoner deltok på stiftelsesmøtet, i tillegg til kontorsjefer og ordførere fra de daværende kommunene Orkanger, Orkland og Orkdal.

Før arbeidsinkluderingsbedriften

Rosenvik var opprinnelig en husmannsplass under Øvre Rømme. Den ble den gang kalt Grindplassen eller bare Grinda. Første mann på denne gården var Erik Levanger som kjøpte gården i 1842. Levanger var kontorist hos sorenskriver Andreas Boghart Richter, men drev også garveri, landhandel og utlån av penger. Etter Erik Levanger, som gikk konkurs, kom Hans Wilmann til Rosenvik. Wilmann solgte til dr. Hoffmann og han igjen solgte til Thams i 1912. Thams la en del, Sponinichgjerdet, til Bårdshaug gård. Dette areal ligger på samme side av Orkdalsveien som Bårdshaug ligger. Kommunesenteret og Aldersheimen med avlastningsboliger er satt opp på dette området. Resten av eiendommen, på den andre siden av Orkdalsveien, solgte han til Peder A. Ustad, som igjen solgte til Fredrik Husby og i 1916 solgte Fredrik Husby til kommunen. Kommunen ominnredet Rosenvik til aldersheim. (Fra Orkangerboka – Håkon Hoff)

Arbeidsinkluderingsbedriften

Engasjementet for å få etablert en arbeidsinkluderingsbedrift på Orkanger var stort. I tillegg til de som møtte på stiftelsesmøtet, hadde Orkla Grube AB og daværende Geitastrand kommune gitt forhåndstilsagn om tegning av aksjer. Under stiftelsesmøtet fikk selskapet navnet Orkdal Produkter AS, og selskapets forretningskontor ble lagt til Orkanger.

Senere viste det seg at det navnet som var valgt på selskapet kom i konflikt med et selskapsnavn innenfor Orkla Grube-konsernet, og etter anmodning fra Orkla Grube AB ble navneendring tatt opp til behandling på ordinær generalforsamling i selskapet 29. mars 1963. Navnet ble da endret til Aktieselskapet Rosenvik-Produkter. Navnet Rosenvik ble valgt fordi selskapet hadde fått tildelt tomt for å bygge industribygg på den gamle gårdseiendommen Rosenvik.

Aktieselskapet Rosenvik-Produkter ble etter hvert noe tungvint og vanskelig å kommunisere. På generalforsamling den 21. juni 2000 ble derfor navneendring på ny tatt opp til behandling, og selskapets navn ble endret til Rosenvik AS.

Rosenvik i 1963. Første byggetrinn står ferdig midt i bildet til venstre. Denne hallen brukes fortsatt i dag. Rosenvik gård til høyre for hallen.

Mer om Rosenvik? Les mer her.

Hjertelig velkommen til Rosenvik og Bydelskaféen!

 

 

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på nyheter fra Rosenvik!
Du velger selv hvilke produkter og tjenester du mottar nyheter om.

Meld deg på

Rosenvik AS

Litjgårdsveien 33
Postboks 23 – 7301 Orkanger