Alf Kristian Sterten fikk problemer med å stå i jobb på grunn av helsemessige utfordringer. En sterk egenmotivasjon og gode hjelpere har fått ham tilbake!

Alf hadde jobbet som tømrer i mange år, og siden 2011 i Veidekke. Her jobbet han i stor grad med betong, og merket etter hvert at han fikk problemer med pusten. Han ble henvist til spesialist, som konstaterte at han hadde astma, og rådet ham til å vurdere alternativt yrke. Det ble til at Alf fortsatte i den jobben han hadde, fordi han ville prøve – og se om det gikk bedre etter hvert.

Imidlertid ble helsetilstanden hans bare verre, og luftveisproblemene ble ytterligere forverret dersom han ble utsatt for sterk kulde eller varme. Han ble ofte syk, og ofte sykemeldt fra jobben. I 2019 anbefalte legen ham på det sterkeste å gjennomgå en omskolering for å skifte yrke.

Søkt inn hos Rosenvik

Alfs veileder i NAV søkte ham inn i tiltaket Avklaring i Rosenvik, og Alf ytret ønske om å forsøke seg i vår håndverksavdeling – der han startet opp i arbeidspraksis sommeren 2020. Han var spent på i hvilken grad han ville tåle trestøv, og var nysgjerrig på om han ville være i stand til å stå i tømreryrket med litt tilrettelegging. Etter hvert ble det klart at han ikke fikk problemer med pusten dersom han kunne unngå å bli eksponert for lakkarbeid, gasser og støv fra tørrmørtel. Med god ventilering plaget faktisk ikke trestøvet ham i det hele tatt.

Alf skryter veldig av ukene ved Rosenvik Håndverk: «Jeg følte meg godt tatt imot fra første dag – og har opplevd min artigste tid i arbeidslivet der. De har varierte arbeidsoppgaver, og jeg fikk prøve meg på mye som jeg ikke har jobbet med på mange år». Han forteller at han opplevde arbeidsmiljøet som veldig godt, og skryter spesielt av sin arbeidsleder Joar Lyngen – som han sier har vært eksemplarisk.

Jobbsøkerprosessen

Joar tipset ham om at Smith Element Bygg på Storås var på utkikk etter folk, og etter at kontakt med arbeidsgiver var opprettet, ble Alf kontaktet av leder Gjermund Sørløkk ved Smith Element Bygg og oppfordret til å søke på jobben – hvilket han gjorde.

Alfs veileder i Rosenvik, Rigmor Selbekk, forteller at Alf har vist god motivasjon gjennom hele tiltaket: «Han viste stor interesse og godt engasjement i det innledende kartleggingsarbeidet vi gjorde, fordi han ga uttrykk for at han ønsket å gjøre gode valg for fremtiden. Han har i det hele tatt vist en sterk indre motivasjon for å komme tilbake i jobb – også i jobbsøkingsprosessen og arbeidspraksisen».

Alf og Rigmor jobbet sammen opp mot flere ledige stillinger. Alf fikk god bistand til utforming av CV, og Rigmor benyttet sitt gode nettverk i næringslivet til å kartlegge behovet for ansatte med Alf sin bakgrunn og kompetanse. Dette arbeidet resulterte både i flere jobbintervju, og flere jobbtilbud. Alf hadde også kommet inn ved Chr. Thams Fagskole, men ønsket primært å komme raskt tilbake i arbeid, et ønske som også var motivert av at han i nær fremtid skulle bli far. Et av jobbtilbudene han fikk, var fra nettopp Smith Element Bygg – og etter en helhetsvurdering var det dette jobbtilbudet han takket ja til.

Den lille har for øvrig kommet til verden, og alt står bra til!

-Nå fungerer det godt igjen!

Alf sier at det fungerer godt på jobb, og at han trenger lite tilrettelegging for at det skal fungere. Han unngår betongsaging, og behandling av materialer som han fra sin tid i Veidekke er kjent med at han får utfordringer med. Han har ikke opplevd luftveisproblemer i den nye jobben der, og har ved undersøkelse hos lungelegen ikke fått påvist noen forverring av tilstanden sin. Dette synes han er oppløftende, og ser lyst på fremtiden. Samtidig er han tydelig på at når det gjelder helsa, må man ikke ta noe for gitt, og ta det som det kommer.

Her er Alf i full gang med ferdigstilling av et element.

Daniel Kurttio er nyansatt kokk og arbeidsleder i Rosenvik Catering. Han er fra Kalix i Nord-Sverige, og har bodd og jobbet i Norge i mange år.

Daniel kommer fra jobben som kokk ved Schei Jakobsen Café på Melhus, der han også bor. Han har lang og bred arbeidserfaring som kokk, fra blant annet Kyoto, Eat Sushi & Noodles og flere hoteller. 

Daniels kreativitet og erfaring vil nå ansatte og arbeidssøkere i Rosenvik, og kunder i Bydelskaféen og Rosenvik Catering vil nyte godt av fremover.

Velkommen til Rosenvik, Daniel!

Eilif Landrø har nå overtatt som avdelingsleder for Rosenvik Service og Rosenvik Logistikk.

Han overtar jobben etter Jøran Ysland, som har vært i stillingen siden 2012. Jøran går etter hvert over i ny jobb, og vi takker Jøran for den glimrende jobben han har utført, og for den gode kollegaen han har vært i disse årene.

Eilif har mange års erfaring som tømrer hos VIBO, og er godt i gang i sin nye jobb – han er i ferd med å bli en ekte “Rosenviking” allerede!

For å lese mer om hvilke tjenester avdelingene tilbyr, se egne sider for Rosenvik Service og Rosenvik Logistikk.

Der vil du også finne du også kontaktinformasjon til Eilif.

Kenneth Stien i NHO frykter konsekvensene, om ikke regjeringen satser hardere på å inkludere folk på utsida av arbeidslivet.

Koronapandemien har gitt den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-tallet. Vi må både løse den arbeidsledigheten vi opplver nå, og samtidig ha med oss den kommende mangelsen på arbeidskraft som følge av aldring i befolkningen.

Stien er direktør for Arbeid og Inkludering i NHO Service og Handel. Han mener det er avgjørende at regjeringen og Stortinget nå satser på dem som står lengst unna arbeidslivet. Disse vil være en ressurs når vi er tilbake i normalsituasjonen etter koronakrisen.

– Husk at før Norge ble stengt ned som følge av koronapandemien, hadde vi mangel på arbeidskraft, sier Stien.

Høye tall

Med rekordhøy ledighet glemmer mange dem som allerede var på utsiden av arbeidslivet da koronapandemien traff oss i mars.

– Det er altså ikke bare snakk om å få de som har blitt arbeidsledige som følge av koronakrisen tilbake i arbeid. Vi skal også sørge for at de 180.000 med nedsatt arbeidsevne, som sto uten arbeid før krisen, kommer seg i arbeid, minner Stien om.

Her kreves det en forsterket satsing på arbeidsmarkedstiltak, og at disse tiltakene innrettes slik at de treffer på riktig måte.

Den økonomiske gevinsten er hevet over enhver tvil, ifølge Stien. Han etterlyser derfor handlekraft fra regjeringen.

Dugnaden er over

Inkluderingsdugnaden har vært Solberg-regjeringens flaggskip på når det kommer til arbeidsinkludering. Denne dugnaden må nå være over, mener Stien.

– Vi må over på en varig og styrket inkluderingsinnsats, og her må det også følge penger med, sier direktøren.

Ifølge Stien må det gjøres mer av det man i bransjen vet fungerer.

– I tillegg må det være et volum som gjør at folk ikke blir stående i kø, og som sender et klart signal til arbeidsgivere om at regjeringen virkelig mener vi skal inkludere, utdyper han.

Veksten i antall uføretrygdene og personer som overføres til arbeidsavklaring fortsetter. Det bekymrer NHO og Stien.

– Nettopp derfor må volumet på tiltak for dem som står lengst unna arbeidslivet økes for at vi skal lykkes. Arbeidslinjen har også som mål om at vi skal ha færre på stønad. Vi klarte å skape flere jobber før koronakrisen, men ikke å forhindre at flere havnet på stønad, minner han om.

Ifølge direktøren har inkluderingsdugnaden har vært for ensidig innrettet mot dem som står nærmest arbeidslivet.

– 35.000 mennesker blir uføretrygdet i Norge årlig. For å illustrere er et årskull i Norge 60 000 mennesker. Fortsetter dette vil annenhver nordmann forlate arbeidslivet som uføretrygdet.

Dermed må køene til tiltaksplasser fjernes.

– Jo raskere man kommer i gang, jo desto større er muligheten for å lykkes. Våre bedrifter har den nødvendige kapasiteten og kompetansen for å takle dette, og vi er gode til å orientere oss mot bedrifter som har behov for arbeidskraft, sier Stien.

Utfordringen er den samme

Rekordledigheten vi nå opplever har ikke gjort noe med de strukturelle utfordringene vi har i samfunnet og arbeidslivet, påpeker Stien.

– Vi har et sysselsettingsutvalg som skulle ha levert delrapport to omtrent i disse dager. Utfordringsbildet er at vi mangler arbeidskraft over hele linjen, og det er demografien som ligger bak. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre, og dermed øker behovet for arbeidskraft voldsomt, understreker direktøren.

Dette er ikke endret som følge av koronapandemien.

– Vi har fått en midlertidig høy ledighet. Ekspertene sier at vi vil være tilbake i normalsituasjonen i løpet av tre års tid. Bruker vi da mye ressurser på å få ordinært ledige raskt tilbake i jobb, og ikke på å følge opp dem som står lengst unna arbeid, vil mange av disse bli uføretrygdet. Det er ikke bra for den enkelte, det er ikke bra for bedriftene som kommer til å trenge arbeidskraft, og på ingen måte bra for samfunnsøkonomien, slår Stien fast.

Det er nå vi må planlegge for de strukturelle utfordringene som vil møte oss når arbeidslivet og ledigheten er tilbake på et normalnivå.

– Da vil vi møtes med mangel på arbeidskraft. Har vi da uføretrygdet enda flere mennesker, vil vi ha skapt enda større utfordringer enn det vi har i dag. Man må ha to tanker i hodet samtidig. Det handler om både å løse den kortsiktige arbeidsledigheten vi opplever nå, og samtidig ha med seg den kommende mangelen på arbeidskraft.

Flere tiltaksplasser

NHO har spilt inn til Stortinget og regjeringen at det er behov for 5000 nye tiltaksplasser – nå.

– Halvparten av disse må øremerkes dem som står lengst unna arbeidslivet. Det er bekymringsfullt at regjeringen har satt satsingen på arbeidsmarkedstiltak på vent. De sier de vil se an situasjonen, mens vi vet at behovet for tiltaksplasser er stort – spesielt for dem som står langt unna arbeidslivet, sier Stien.

Han minner og at dersom man blir stående et år i kø for tiltaksplass, er dette et år hvor det ikke skjer noen ting for personen som venter.

– Med de køene vi opplever nå, kan vi risikere at mange bruker store deler av tiden som skal være satt av til arbeidsavklaring i kø.

Kompetanse er avgjørende

Det er omfattende tiltak som skal til for å løfte de som står lengst unna arbeidslivet tilbake i jobb, ifølge Stien.

– Dette er mennesker med mer sammensatte utfordringer. Det kan handle om rusproblematikk, psykiske utfordringer, muskel- og skjelettplager, lese- og skrivevansker med mer. Her er kompetanse avgjørende, ettersom ikke alle i denne gruppen har gjennomført videregående skole eller grunnskolen, for den del, sier direktøren.

For mange er alternativet uføretrygd.

– Vi klarer å få mellom 40 og 50 prosent av disse tilbake i arbeid. Men det krever innsats og motivasjon hos den enkelte. Det er nettopp her tiltaksløpet er avgjørende. De må møte noen som gir dem troen på at de kan komme tilbake til arbeidslivet.

I tillegg må man kunne koble disse personene med arbeidsgivere.

– Alle trenger noen som kan gå god for en, og i disse tilfellene er dette våre bedrifters oppgave. Vi ser nå at oppfølging og kontakt med arbeidsgivere har blitt en minst like viktig oppgave for oss som selve tiltakene, sier Stien.

Og målet er like enkelt som det er viktig: – Varig arbeid.

Brede reformer

– Det klassiske ved høy ledighet er at den biter seg fast. Vi vet fra tidligere at alle regjeringer velger å sette inn en rekke reformer for å løfte langtidsledige i slike situasjoner. Etter- og videreutdanning er et slikt grep. Nå er det viktig at de reformene som kommer også er åpne for mennesker med nedsatt arbeidsevne, slik at de som er i tiltaksløp får de samme mulighetene som ordinære ledige, understreker Stien.

Kompetanse er hva som etterspørres, og NHO utfordrer derfor alle de politiske partiene på Stortinget til å ha dette med seg i den pågående programprosessen.

– Partiene har jo jobbet lenge med dette i påvente av neste års stortingsvalg. Men i lys av koronakrisen må de nå gå igjennom dette på nytt. De er de politiske verkstedene, og vi ber dem om å lage en plan for å løse de utfordringene vi står i, sier Stien.

Mange næringer vil bli varig endret som følge av krisen vi har vært igjennom, og nettopp her er det avgjørende at alle får mulighet til å kvalifisere seg for de jobbmulighetene som vil oppstå i kjølvannet av dette.

Berømmer myndighetene

NHO ønsker å berømme myndighetene for at de var raskt på banen med instruks om at arbeidsmarkedstiltakene skulle opprettholdes gjennom pandemien.

– Det overraskende i denne perioden er at vi har levert veldig god formidling av arbeidskraft. Nettopp det at arbeidsmarkedstiltakene fortsatte førte til at flere kom i arbeid. I første kvartal leverte våre bedrifter i overkant av 3000 personer til arbeid og utdanning. Det interessante er at disse tallene ser ut til å holde seg også i andre kvartal, forteller Stien.

NHO er også i all hovedsak fornøyd med regjeringens tiltakspakke for arbeidsinkluderingsbedrifter.

– Vi er glade for at regjeringen responderte på de kravene både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene stilte til kompensasjonspakken. Dette handler jo om bortfall av inntekter hos våre bedrifter, og mange av dem opplevde et inntektsfall på 40 prosent eller mer så å si over natten.

Ifølge Stien har mange vært hardt rammet, og effekten av nedstengingen vil vare lenge.

– Forstillingen om at samfunnet stoppet opp da vi trykket inn pauseknappen i mars, og at det vil fortsette fra samme sted når vi nå åpner opp igjen, er feil. Utfordringsbildet er at en god del virksomheter må omstrukturere og omstille seg. Hva vil det for eksempel ha å si for jobbfrukt dersom stadig flere begynner å jobbe hjemmefra? spør direktøren

– Utfordringene og omstillingene gjelder i høyeste grad VTA-bedriftene (varig tilrettelagt arbeid, journ. anm.) også, ikke bare ordinære bedrifter. Vi har bedt om at pakken forlenges slik at den bli lik den pakken ordinære bedrifter har fått, utdyper Stien.

Han mener at pakken på 180 millioner merkes, og vil bidra godt i virksomhetene.

– Det vi nå ønsker, er at man i likhet med den ordinære pakken, bidrar ut over disse midlene. Noen virksomheter vil stå i store utfordringer fremover, og det vil derfor være behov for ytterligere tiltak, minner Stien om.

Godt samarbeid

Stien er også svært glad for det gode samarbeidet mellom NHO og FLT på arbeidsinkluderingsfeltet.

– Det er viktig med tanke på de utfordringene vi forventer at kommer. Derfor mener jeg at samarbeidet også må videreføres, utvikles og styrkes, sier han.

Både feltet og brukerne trenger sterke advokater, ifølge direktøren.

– Vårt samarbeid bidrar til å styrke feltet, og vi er samtidig en stemme for mange av dem som går på tiltak og som ikke har noen organisasjon som representerer dem. Dermed blir det vårt ansvar å være en stemme for dem, og her er NHO og FLT viktige, slår Stien fast.

Artikkelen er opprinnelig publisert i frifagbevegelse.no

Satsingen på arbeidsmarkedstiltak står på stedet hvil i revidert nasjonalbudsjett. – Pauseknappen kan ikke holdes inne lenge, advarer direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett anslår regjeringen at Norge i år vil ha den høyeste arbeidsledigheten i etterkrigstiden. Regjeringen har likevel ikke lagt inn økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak.

Smitteverntiltak som følge av koronapandemien har ført til vesentlige restriksjoner på gjennomføringen av slike markedstiltak. Dermed er det så langt i år brukt mindre penger enn budsjettert på dette, og regjeringen skriver følgende i budsjettforslaget:

«Regjeringen vil vurdere omfanget av arbeidsmarkedstiltak etter hvert som restriksjonene knyttet til smittevern blir lempet på og bedrifter og tiltaksarrangører kan ta imot tiltaksdeltakere. Den store usikkerheten innebærer at det ikke er hensiktsmessig å foreslå endringer i bevilgningen nå.»

Kritisk bransjeorganisasjon

Bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering i NHO, som representerer mer enn hundre arbeidsinkluderingsbedrifter, er kritisk til at regjeringen avventer å satse mer på arbeidsmarkedstiltak.

– Regjeringen kan ikke vente lenge. Tiltaksarrangører har kapasitet og tiltaksdeltakere bør innenfor et tydelig smittevernsregime få mulighet til å prøve seg i arbeidslivet igjen, sier direktør Kenneth Stien.

Direktør i Arbeid & Inkludering Kenneth Stien. (Foto: Arbeid & Inkludering)

Selv om gjennomføring av tiltak har bremset opp, er de reelle behovene for arbeidsmarkedstiltak er større enn noen gang, konstaterer han

– Pauseknappen kan ikke holdes inne lenge. Vi trenger å få fart på systemet igjen. Tiltaksarrangører har ledig kapasitet og kompetanse til å hjelpe flere i jobb, sier Stien.

Digital oppfølging

Siden 12. mars har tusenvis av mennesker som er på arbeidsmarkedstiltak blitt bedt om å holde seg hjemme. Arbeid og inkluderingsbedrifter har fulgt tiltaksdeltakere opp digitalt, og det har fungert bra, ifølge Arbeid & Inkludering.

– Men dette er mennesker som trenger å få prøve seg reelt i arbeidslivet. Selv i dagens arbeidsmarked er det muligheter til det. Det bør derfor i større grad åpnes opp for dette, slik at man nå kan få større fart i tiltaksgjennomføringen, mener Stien.

Må åpne opp

Han har forståelse for at tiltaksdeltakere bare har fått digital oppfølging i perioden vi har vært igjennom, men mener det nå må åpnes opp i større grad.

– Dette handler om progresjonen til den enkelte, hvor følelsen er at man blir stående lenge på startstreken i et løp som har som formål å ende i betalt jobb. Det er også sårbare grupper som kan ha behov for større trygghet og relasjonsbygging som ikke fullt ut kan erstattes digitalt, påpeker Stien.

– Vi har også mottatt meldinger om at innsøking fra Nav enkelte steder nesten har bremset opp. Noen steder kan det være fare for at veiledere permitteres. Det vil være svært paradoksalt i en situasjon hvor ledigheten er stor og det det er mange grupper som trenger bistand for å komme i jobb, sier direktøren i Arbeid & Inkludering.

Siden 12. mars har deltakere på arbeidsmarkedstiltak blitt fulgt opp digitalt. Det har fungert bra, men deltakerne trenger å få prøve seg reelt i arbeidslivet, påpeker Arbeid & Inkludering. Foto: Ridofranz/iStock

Av Øyvind Fjeldstad, opprinnelig publisert i Velferd.no