Regjeringens forslag om å kutte i pengene som brukes på arbeidsmarkedstiltak får dårlig mottakelse i bransjen. Flere frykter at tilbudet blir dårligere for de som står lengst unna arbeidsmarkedet.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å kutte 264 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. Begrunnelsen er at det ser bedre ut i arbeidsmarkedet enn da nasjonalbudsjettet ble lagt fram i fjor høst.

– Det er gledelig at stadig flere kommer i arbeid, og vi må helt tilbake til 2008 for å finne tilsvarende lav arbeidsledighet. Siden arbeidsledigheten er redusert, vil behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige være lavere nå enn det som ble lagt til grunn i fjor høst, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.

Resultatet, dersom forslaget får gjennomslag i Stortinget, er 4.700 færre tiltaksplasser til ledige i gjennomsnitt per måned i annet halvår av 2022. Det får flere til å reagere, og man spør seg om regjeringen ikke er klar over de mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Skuffende og overraskende

Kenneth Stien er direktør i Arbeid og inkludering hos NHO, en bransjeforening for attføringsbedrifter i NHO Service og Handel. Han har lite til overs for forslaget. – Det regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett er svært skuffende og også overraskende. Her misbruker regjeringen mulighetene et godt arbeidsmarked gir til å få særlige utsatte grupper i arbeid, slår Stien fast.

Han mener Støre-regjeringen ikke tar inn over seg den stadig økende gruppen som står utenfor arbeidslivet. – Logikken til regjeringen er at behovet for arbeidsmarkedstiltak reduseres når arbeidsledigheten går ned, fordi flere kommer i jobb ved egen hjelp. Det gir mening så lenge vi snakker om personer som er i den ordinære ledighetsstatistikken. Men denne statistikken fanger ikke opp personer som mottar arbeidsavklaringspenger, og de som står utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt arbeidsevne, mener Stien. – Her stiger tallene. Mer enn 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne er nå registrert hos Nav, utdyper direktøren.

Ifølge Stien brukes om lag 70 prosent av tiltaksplassene på personer med nedsatt arbeidsevne. – Da sier det seg selv at også disse gruppene blir rammet av kuttene. Dette er folk som trenger tett og bred oppfølging for å komme i arbeid, uavhengig av om konjunkturene er gode eller dårlige, understreker han.

 I tillegg tror Stien at flyktninger fra Ukraina mest sannsynlig vil føre til økt behov for arbeidsmarkedstiltak. – Det har man ikke tatt høyde for i det hele tatt, slår han fast.

Gir ikke mening for de som sliter

Samtidig avvikler regjeringen karensperioden i AAP, altså ordningen med arbeidsavklaringspenger. Det mener Stien er bra. – Men dette understreker ytterligere behovet for arbeidsmarkedstiltak, dersom man skal unngå at personer går for lenge på denne ytelsen. Regjeringen burde gitt en garanti for at man får et tilbud om bistand for å komme i jobb. I stedet risikerer man nå at utenforskapet vokser, sier han. 

Stien minner om at antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne allerede er redusert i år, som følge av budsjettkutt vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet i fjor. – Dette viser at det er på høy tid at man i statsbudsjettene framover målretter tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette må bli en egen budsjettpost, hvor nivået bestemmes ut fra antall personer, ikke ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet for ordinært ledige. Forslaget regjeringen har kommet med nå gir i hvert fall ingen mening for de mange som sliter på arbeidsmarkedet, avslutter Stien.

– Burde heller satses mer

– Dette er en dårlig idé, slår Marianne Svendsen Kofoed fast. Hun er klubbleder i Fretex Jobb AS, og en av pådriverne for at også de som jobber innen arbeid og inkludering skal få bedre arbeidsvilkår. Kofoed mener det er nå vi har muligheten til å få de som står utenfor arbeidslivet, kanskje som følge av hull i CV-en eller av andre årsaker, ut i jobb. – Og det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, understreker hun.

Kofoed peker på at det leveres gode resultater fra disse tiltakene, og at de fungerer godt. – Derfor burde det heller satses mer på dette. Her kan man følge opp kandidatene etter at de har kommet ut i jobb, og vi vet at det vi kaller jobbfastholdelse, altså at man blir stående i jobb over tid, er helt avgjørende. Så når dette fungerer, hvorfor skal man redusere tilbudet? spør hun.

Kofoed viser videre til at det fremdeles er mange arbeidsledige. – Tilbudet er ikke godt nok fra før av, og nettopp derfor er det en dårlig idé å redusere det ytterligere, sier hun.

Rammer de svakeste

Forbundsleder Ulf Madsen i Forbundet for Ledelse og Teknikk, som organiserer mange arbeidsledere i arbeids- og inkluderingsbransjen, er heller ikke fornøyd med regjeringens forslag. – Bak disse tallene skjuler det seg kutt i tilbudet til dem som står lengst unna arbeidsmarkedet. Vi ønsker en synliggjøring av støtten til nettopp denne gruppen, og ønsker at de får en egen budsjettpost som kan vernes mot slike kutt som varierer med arbeidsledigheten, sier Madsen.

Han mener en egen budsjettpost vil føre til at de folkevalgte til enhver tid vet hvor mange som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, antall tiltak som eksisterer og dermed behovet for tiltak. – I dag varierer støtten i takt med arbeidsmarkedet. Det er litt merkelig all den tid vi vet at det er behov for støtte til de som sliter. Det er de svakeste som alltid rammes hardest i slike prosesser. Det skyldes at man prioriterer de det er enklest å få tilbake i arbeid. Vi håper på støtte fra LO for å få ordnet opp i dette, sier forbundslederen.

Kronikken er opprinnelig publisert i FriFagbevegelse.

Steffen Møkkelgård fikk store problemer med å stå i jobben som anleggsmaskinfører på grunn av problemer med rygg og skuldre. Et retningsskifte i yrkeskarrieren, sammen med god bistand fra NAV og Rosenvik gjorde at han greide å komme tilbake i full jobb igjen.

Steffen ønsket å komme seg ut i arbeid så tidlig som mulig etter avsluttet skolegang, og opparbeidet seg etter hvert fagbrev som anleggsmaskinfører. Han startet sin egen bedrift, men ble med tiden ansatt som anleggsmaskinfører i et annet firma. Der fikk han etter hvert store problemer med ryggen på grunn av det statiske arbeidet, og greide ikke lenger å stå i jobben.

Bistand fra Rosenvik

Etter flere ulike tiltak i regi av NAV, ble han av NAV søkt inn i tiltaket Avklaring i Rosenvik våren 2020, der han fikk Bodil Sinnes som sin personlige veileder. Koronapandemien begrenset muligheten for at Steffen og Bodil kunne møtes fysisk i starten, men via digitale løsninger gjennomførte de sammen en kartlegging og karriereveiledning, der blant annet Steffens interesser – og nødvendig variasjon i arbeidshverdagen for at de helsemessige utfordringene ikke skulle bli for store – gjorde at Landbrukssenteret i Rindal (RBL) pekte seg ut som en aktuell arbeidsgiver å prøve seg ut hos.

Daglig leder Jon Moen hos RBL var positiv til en arbeidspraksis hos dem, og Steffen startet opp i en 60 % stilling, som i løpet av noen uker ble økt til 90 %. Steffen gjorde et godt inntrykk i løpet av disse ukene, og fikk tilbud om ansettelse i 100 % stilling med lønnstilskudd fra NAV allerede etter seks uker! Dette er nå snart to år siden, og Steffen har klart å opprettholde arbeidsdeltakelse i 100 % stilling.

Variasjon var nøkkelen!

Steffen har en stilling der han opplever stor variasjon, ved at han kombinerer salg og kundebehandling i butikken med kontorarbeid – i form av blant annet varebestillinger, oppfølging av leverandører og utarbeiding av tilbud til kunder. I tillegg til andre tekniske oppgaver monterer han robotgressklippere.

Arbeidsgiver Jon Moen uttrykker at han hele tiden har vært svært godt fornøyd med den jobben Steffen gjør. Steffen selv sier at jobbhverdagen hans er midt i blinken for ham. – Jeg har ikke så tungt fysisk arbeid som tidligere i yrkeskarrieren min, og har i tillegg fått en variasjon i arbeidet her som gjør at det fungerer godt for meg – slik at jeg klarer å stå i full stilling. Jobben og arbeidstidene lar seg fint kombinere med rollen som småbarnsfar, og det å få jobbe på hjemstedet i tillegg er selvsagt også en fordel.

Daglig leder ved RBL Jon Moen til venstre, Steffen Møkkelgård til høyre.

Rosenvik Arbeidsliv

Fjoråret var et rekordår for arbeidsinkludering, og den gode trenden ser ut til å fortsette. Tallene for første kvartal viser at det jobbes faglig godt i Arbeid & Inkluderings-bedriftene, og at de lykkes med å gi et tilbud som fører folk ut i jobb eller utdanning. Derfor er det all grunn til å satse mer på arbeidsmarkedstiltak.

Formidling fra Arbeidsforberedende trening (AFT), Oppfølging, og Arbeidsrettet rehabilitering 
til arbeid og utdanning målt i prosent. Januar til mars 2020, 2021 og 2022.

 

Fjoråret var et rekordår for Arbeid & Inkluderings-bedriftene. Bransjen hjalp 13 300 personer som da sto utenfor arbeidslivet, i gang med en utdanning eller jobb. Nå er tallene for første kvartal i 2022 klare, og den gode trenden ser ut til å holde stand. Formidlingen til jobb fra tiltakene Arbeidsforberedende trening, Oppfølging og Arbeidsrettet Rehabilitering er på samme nivå som i fjor.

– Det jobbes godt

– Tallene viser at det jobbes faglig godt i Arbeid & Inkluderings-bedriftene, og at de lykkes med å gi et tilbud som fører folk ut i jobb eller utdanning, sier spesialrådgiver for tall og analyse i Arbeid & Inkludering Magne Bråthen.

Han legger til at med de rette rammene og satsningene fra beslutningstakere, kan bransjen være et svar på både inkluderingsutfordringer og på manglende arbeidskraft.

– Med økende etterspørsel etter arbeidskraft, er det derfor gode grunner til å satse mer på arbeidsmarkedstiltak, for tallene viser at bransjen er i stand til å levere kvalifisert arbeidskraft, sier Bråthen.

Artikkelen og modellen sto opprinnelig på trykk på hjemmesidene til Arbeid & Inkludering.

Rosenvik Arbeidsliv

Relasjoner er ofte inngangsbilletten til det norske arbeidslivet. Relasjoner er også det som unge utenfor skole og arbeidsliv i Norge mangler mest av alt, skriver kommunikasjonssjef Per Christian Langset i Dagsavisen.

Unge som står utenfor skole og arbeidsliv i Norge har ni ganger høyere sannsynlighet for å rapportere om dårligere helse, og seks ganger så høy sannsynlighet for å rapportere om depresjon, sammenlignet med andre OECD-land. Forskere konkluderer med at brutte eller manglende relasjoner ser ut til å spille en rolle i mange av de mer «harde» eller objektivt målte risikofaktorene for å havne utenfor skole og arbeidsliv.

Relasjoner er nøkkel

Gir storfamilien, nabolaget og landsbyen en større grad av tilhørighet i andre land, også hvis man står utenfor arbeidslivet? Det formelle sosiale sikkerhetsnettet er godt i Norge. Men når systemene ikke snakker sammen, risikerer ungdom som dropper ut av skolen å gå i ensomhet i mange år før de fanges opp av Nav.  På den andre siden har vi et relativt uformelt jobbmarked. Halvparten av stillingene i Norge lyses ikke ut. Inngangsbilletten til arbeidslivet er nettopp relasjoner. Personer som har havnet på utsiden av arbeidslivet trenger derfor ofte hjelp med relasjonsbyggingen inn mot arbeidslivet, for at deres talenter skal bli sett.

Hjelpen kommer når du er syk nok

Ensomhet forsterker problemer. Utfordringer du strever med alene vil kunne vokse til helseutfordringer. Pandemien forsterker trolig dette. Samtidig er det helseutfordringer som i dag gir tilgang til de mer omfattende tilbudene i Nav, som både kan gi kompetanse, en relasjon til en veileder og en relasjon til en arbeidsgiver. Tilbudet mange trenger, kommer ikke før du er syk nok. Ballbanen må brytes tidligere. Da trengs det systemendringer.  En start er at Navs tiltak og virkemidler i større grad stilles til disposisjon før ungdommen faller ut av skolen, og ikke først mange år etterpå.

Kommunikasjonssjef i Arbeid & Inkludering, Per Christian Langset

Rosenvik Arbeidsliv

2021 var et krevende år for mange. Likevel er det gledelig at over 13.000 personer kom i arbeid via Rosenvik og landets øvrige arbeids- og inkluderingsbedrifter.

Tallene for arbeids- og inkluderingsbransjens resultater i 2021 er klare. Spesialrådgiver i Arbeid & Inkludering Magne Bråthen peker på at det er ekstra gledelig at tallene viser at flere av de som har hatt størst utfordringer i arbeidslivet, kom i jobb i 2021. 
– Årsstatistikken gir et godt bilde av hvilken rolle arbeids- og inkluderingsbransjen spiller for at flere utenfor arbeidslivet skal komme i jobb. Tallene viser en økt formidling til jobb fra alle tiltak, sier han.

13.000 i jobb

I overkant av 13.000 personer har kommet i jobb gjennom tilbud fra bransjens medlemsbedrifter i 2021.
– Tiltakene er forskjellige i innhold, varighet og hvem som er målgruppe. Arbeidsforberedende trening leveres av alle våre medlemsbedrifter og er omfattende tilbud for personer med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger. Tett opp mot 50% av deltakerne som avsluttet dette tiltaket i 2021 kom i jobb eller utdanning. Det er det beste resultatet i dette tiltaket så lenge det har eksistert, forteller Magne Bråthen.

Målt i antall avsluttede tiltaksløp i løpet av et år, er Avklaring det største tiltaket i bransjen. Samtidig er det et anbudsutsatt tiltak hvor bransjen leverer ca. 50% av tilbudene. Formålet med dette tiltaket er blant annet å kartlegge den enkeltes deltakers arbeidsevne, og vurdere ytterligere behov for bistand for å komme inn i arbeidslivet. Dette kan dermed være starten på et oppfølgingsløp, som omfatter andre tiltakstyper.

– Det har vært en økende bruk av avklaringstiltaket i 2021, noe som trolig har sammenheng med pandemien. Vi ser også at overgangen til jobb øker i det tiltaket, selv om det egentlig ikke er hovedformålet med tiltaket, sier Bråthen.

Du kan lese rapporten i sin helhet her.

Rosenvik Arbeidsliv