Foto: Steinar Larsen
Rosenvik får stadig flere over i jobb eller utdanning. Dette er med på å redusere forskjeller og utenforskap i Orkland og omegn, øke livskvaliteten til den enkelte og påvirke økonomien i hele lokalsamfunnet vårt.
Med begrepet jobbmatch mener vi en god match mellom arbeidsgiver og jobbkandidat. En ansettelse er et møte mellom to parter, derfor bygger moderne arbeidsinkludering på tillit og relasjoner. Det gir varige jobber – og er positivt for den enkelte, for arbeidsgiver og for samfunnet.
Den store inkluderingsjobben starter nå!
Meningsutvekslinger og debatter om inkludering i arbeidslivet sporer ofte av, og ender fort i en av to grøfter: Noen mener myndighetene må kutte i stønader for å stimulere folk til å jobbe, mens andre hevder at mange arbeidsgivere er for kyniske og satser for lite på folk med hull i CV-en. Begge innfallsvinklene er lite fruktbare i arbeidet med å redusere uføreveksten og utenforskapet.
Vår bedrift har et samfunnsoppdrag –som går ut på å hjelpe personer som har havnet på utsiden av arbeidslivet tilbake i jobb. Til tross for stor uforutsigbarhet i arbeidslivet grunnet Covid-19 har 53 personer kommet i jobb eller utdanning etter arbeidsmarkedstiltak hos Rosenvik i 2020. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få 1000 personer med store CV-hull i jobb i stedet for på fortsatte NAV-stønader har Samfunnsøkonomisk Analyse forsiktig beregnet til 2,8 milliarder kroner. Spørsmålet er da egentlig hvorfor vi som samfunn ikke forsøker enda hardere å bremse opp økningen i uføretrygd, når mye av den økningen strengt tatt er unødvendig?
Problemet med incentivsporet som handler om å gjøre det å jobbe mer lønnsomt, er at det forutsetter at målgruppene som deltar på tiltakene våre har reelle valgmuligheter. Men folk vil fortsatt ha utfordringer med psykiske lidelser, rusproblemer, lese- og skrivevansker og manglende utdanning – uavhengig av om man kutter i ytelser. Tar vi i stedet tak i de faktiske arbeidshindringene, kan vi dyrke den enkeltes iboende mulighet til å utløse sitt mestringspotensial. Da vil stadig flere ta steget over i arbeidslivet som ordinære lønnstakere, som betaler skatt og bidrar i positivt i samfunnsøkonomien. I dagens system med arbeidsmarkedstiltak finnes det gode tilbud som kan tilpasses den enkeltes behov. Altfor for få av de som står i kø hos NAV får imidlertid tilgang til tilrettelagt arbeidstrening og praksis, og får ofte tilgang først etter en lang venteperiode som bare har gjort vondt verre.
Skal vi inkludere flere i arbeidslivet forutsetter det også en grunnleggende forståelse for hvordan arbeidsgivere tenker. Feilansettelser koster dyrt. Men får du som arbeidsgiver folk som passer i jobben, og hvor støtteapparatet følger tett opp for å sikre en trygg overgang, er inkluderingspotensialet enormt hos norske arbeidsgivere. I stedet for å beskylde folk for å være late eller arbeidsgivere for å være ekskluderende, trengs mer fokus på tillit og gode relasjoner – som danner grunnlaget for moderne arbeidsinkludering.