Kenneth Stien i NHO frykter konsekvensene, om ikke regjeringen satser hardere på å inkludere folk på utsida av arbeidslivet.

Koronapandemien har gitt den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-tallet. Vi må både løse den arbeidsledigheten vi opplver nå, og samtidig ha med oss den kommende mangelsen på arbeidskraft som følge av aldring i befolkningen.

Stien er direktør for Arbeid og Inkludering i NHO Service og Handel. Han mener det er avgjørende at regjeringen og Stortinget nå satser på dem som står lengst unna arbeidslivet. Disse vil være en ressurs når vi er tilbake i normalsituasjonen etter koronakrisen.

– Husk at før Norge ble stengt ned som følge av koronapandemien, hadde vi mangel på arbeidskraft, sier Stien.

Høye tall

Med rekordhøy ledighet glemmer mange dem som allerede var på utsiden av arbeidslivet da koronapandemien traff oss i mars.

– Det er altså ikke bare snakk om å få de som har blitt arbeidsledige som følge av koronakrisen tilbake i arbeid. Vi skal også sørge for at de 180.000 med nedsatt arbeidsevne, som sto uten arbeid før krisen, kommer seg i arbeid, minner Stien om.

Her kreves det en forsterket satsing på arbeidsmarkedstiltak, og at disse tiltakene innrettes slik at de treffer på riktig måte.

Den økonomiske gevinsten er hevet over enhver tvil, ifølge Stien. Han etterlyser derfor handlekraft fra regjeringen.

Dugnaden er over

Inkluderingsdugnaden har vært Solberg-regjeringens flaggskip på når det kommer til arbeidsinkludering. Denne dugnaden må nå være over, mener Stien.

– Vi må over på en varig og styrket inkluderingsinnsats, og her må det også følge penger med, sier direktøren.

Ifølge Stien må det gjøres mer av det man i bransjen vet fungerer.

– I tillegg må det være et volum som gjør at folk ikke blir stående i kø, og som sender et klart signal til arbeidsgivere om at regjeringen virkelig mener vi skal inkludere, utdyper han.

Veksten i antall uføretrygdene og personer som overføres til arbeidsavklaring fortsetter. Det bekymrer NHO og Stien.

– Nettopp derfor må volumet på tiltak for dem som står lengst unna arbeidslivet økes for at vi skal lykkes. Arbeidslinjen har også som mål om at vi skal ha færre på stønad. Vi klarte å skape flere jobber før koronakrisen, men ikke å forhindre at flere havnet på stønad, minner han om.

Ifølge direktøren har inkluderingsdugnaden har vært for ensidig innrettet mot dem som står nærmest arbeidslivet.

– 35.000 mennesker blir uføretrygdet i Norge årlig. For å illustrere er et årskull i Norge 60 000 mennesker. Fortsetter dette vil annenhver nordmann forlate arbeidslivet som uføretrygdet.

Dermed må køene til tiltaksplasser fjernes.

– Jo raskere man kommer i gang, jo desto større er muligheten for å lykkes. Våre bedrifter har den nødvendige kapasiteten og kompetansen for å takle dette, og vi er gode til å orientere oss mot bedrifter som har behov for arbeidskraft, sier Stien.

Utfordringen er den samme

Rekordledigheten vi nå opplever har ikke gjort noe med de strukturelle utfordringene vi har i samfunnet og arbeidslivet, påpeker Stien.

– Vi har et sysselsettingsutvalg som skulle ha levert delrapport to omtrent i disse dager. Utfordringsbildet er at vi mangler arbeidskraft over hele linjen, og det er demografien som ligger bak. Vi blir stadig flere eldre og færre yngre, og dermed øker behovet for arbeidskraft voldsomt, understreker direktøren.

Dette er ikke endret som følge av koronapandemien.

– Vi har fått en midlertidig høy ledighet. Ekspertene sier at vi vil være tilbake i normalsituasjonen i løpet av tre års tid. Bruker vi da mye ressurser på å få ordinært ledige raskt tilbake i jobb, og ikke på å følge opp dem som står lengst unna arbeid, vil mange av disse bli uføretrygdet. Det er ikke bra for den enkelte, det er ikke bra for bedriftene som kommer til å trenge arbeidskraft, og på ingen måte bra for samfunnsøkonomien, slår Stien fast.

Det er nå vi må planlegge for de strukturelle utfordringene som vil møte oss når arbeidslivet og ledigheten er tilbake på et normalnivå.

– Da vil vi møtes med mangel på arbeidskraft. Har vi da uføretrygdet enda flere mennesker, vil vi ha skapt enda større utfordringer enn det vi har i dag. Man må ha to tanker i hodet samtidig. Det handler om både å løse den kortsiktige arbeidsledigheten vi opplever nå, og samtidig ha med seg den kommende mangelen på arbeidskraft.

Flere tiltaksplasser

NHO har spilt inn til Stortinget og regjeringen at det er behov for 5000 nye tiltaksplasser – nå.

– Halvparten av disse må øremerkes dem som står lengst unna arbeidslivet. Det er bekymringsfullt at regjeringen har satt satsingen på arbeidsmarkedstiltak på vent. De sier de vil se an situasjonen, mens vi vet at behovet for tiltaksplasser er stort – spesielt for dem som står langt unna arbeidslivet, sier Stien.

Han minner og at dersom man blir stående et år i kø for tiltaksplass, er dette et år hvor det ikke skjer noen ting for personen som venter.

– Med de køene vi opplever nå, kan vi risikere at mange bruker store deler av tiden som skal være satt av til arbeidsavklaring i kø.

Kompetanse er avgjørende

Det er omfattende tiltak som skal til for å løfte de som står lengst unna arbeidslivet tilbake i jobb, ifølge Stien.

– Dette er mennesker med mer sammensatte utfordringer. Det kan handle om rusproblematikk, psykiske utfordringer, muskel- og skjelettplager, lese- og skrivevansker med mer. Her er kompetanse avgjørende, ettersom ikke alle i denne gruppen har gjennomført videregående skole eller grunnskolen, for den del, sier direktøren.

For mange er alternativet uføretrygd.

– Vi klarer å få mellom 40 og 50 prosent av disse tilbake i arbeid. Men det krever innsats og motivasjon hos den enkelte. Det er nettopp her tiltaksløpet er avgjørende. De må møte noen som gir dem troen på at de kan komme tilbake til arbeidslivet.

I tillegg må man kunne koble disse personene med arbeidsgivere.

– Alle trenger noen som kan gå god for en, og i disse tilfellene er dette våre bedrifters oppgave. Vi ser nå at oppfølging og kontakt med arbeidsgivere har blitt en minst like viktig oppgave for oss som selve tiltakene, sier Stien.

Og målet er like enkelt som det er viktig: – Varig arbeid.

Brede reformer

– Det klassiske ved høy ledighet er at den biter seg fast. Vi vet fra tidligere at alle regjeringer velger å sette inn en rekke reformer for å løfte langtidsledige i slike situasjoner. Etter- og videreutdanning er et slikt grep. Nå er det viktig at de reformene som kommer også er åpne for mennesker med nedsatt arbeidsevne, slik at de som er i tiltaksløp får de samme mulighetene som ordinære ledige, understreker Stien.

Kompetanse er hva som etterspørres, og NHO utfordrer derfor alle de politiske partiene på Stortinget til å ha dette med seg i den pågående programprosessen.

– Partiene har jo jobbet lenge med dette i påvente av neste års stortingsvalg. Men i lys av koronakrisen må de nå gå igjennom dette på nytt. De er de politiske verkstedene, og vi ber dem om å lage en plan for å løse de utfordringene vi står i, sier Stien.

Mange næringer vil bli varig endret som følge av krisen vi har vært igjennom, og nettopp her er det avgjørende at alle får mulighet til å kvalifisere seg for de jobbmulighetene som vil oppstå i kjølvannet av dette.

Berømmer myndighetene

NHO ønsker å berømme myndighetene for at de var raskt på banen med instruks om at arbeidsmarkedstiltakene skulle opprettholdes gjennom pandemien.

– Det overraskende i denne perioden er at vi har levert veldig god formidling av arbeidskraft. Nettopp det at arbeidsmarkedstiltakene fortsatte førte til at flere kom i arbeid. I første kvartal leverte våre bedrifter i overkant av 3000 personer til arbeid og utdanning. Det interessante er at disse tallene ser ut til å holde seg også i andre kvartal, forteller Stien.

NHO er også i all hovedsak fornøyd med regjeringens tiltakspakke for arbeidsinkluderingsbedrifter.

– Vi er glade for at regjeringen responderte på de kravene både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene stilte til kompensasjonspakken. Dette handler jo om bortfall av inntekter hos våre bedrifter, og mange av dem opplevde et inntektsfall på 40 prosent eller mer så å si over natten.

Ifølge Stien har mange vært hardt rammet, og effekten av nedstengingen vil vare lenge.

– Forstillingen om at samfunnet stoppet opp da vi trykket inn pauseknappen i mars, og at det vil fortsette fra samme sted når vi nå åpner opp igjen, er feil. Utfordringsbildet er at en god del virksomheter må omstrukturere og omstille seg. Hva vil det for eksempel ha å si for jobbfrukt dersom stadig flere begynner å jobbe hjemmefra? spør direktøren

– Utfordringene og omstillingene gjelder i høyeste grad VTA-bedriftene (varig tilrettelagt arbeid, journ. anm.) også, ikke bare ordinære bedrifter. Vi har bedt om at pakken forlenges slik at den bli lik den pakken ordinære bedrifter har fått, utdyper Stien.

Han mener at pakken på 180 millioner merkes, og vil bidra godt i virksomhetene.

– Det vi nå ønsker, er at man i likhet med den ordinære pakken, bidrar ut over disse midlene. Noen virksomheter vil stå i store utfordringer fremover, og det vil derfor være behov for ytterligere tiltak, minner Stien om.

Godt samarbeid

Stien er også svært glad for det gode samarbeidet mellom NHO og FLT på arbeidsinkluderingsfeltet.

– Det er viktig med tanke på de utfordringene vi forventer at kommer. Derfor mener jeg at samarbeidet også må videreføres, utvikles og styrkes, sier han.

Både feltet og brukerne trenger sterke advokater, ifølge direktøren.

– Vårt samarbeid bidrar til å styrke feltet, og vi er samtidig en stemme for mange av dem som går på tiltak og som ikke har noen organisasjon som representerer dem. Dermed blir det vårt ansvar å være en stemme for dem, og her er NHO og FLT viktige, slår Stien fast.

Artikkelen er opprinnelig publisert i frifagbevegelse.no