2.april er FN-dagen for bevissthet rundt autisme. Men hva er egentlig autisme? Og hvordan kan vi inkludere personer med autisme bedre i arbeidslivet?

Hva er autisme?

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som gjør at man får problemer med sosialt samspill og kommunikasjon, og preges av gjentakende atferd og begrensede interesseområder. Autisme er imidlertid ingen sykdom – det er en tilstand, en måte å være på. Du kan ikke nødvendigvis se på en person at hen har autisme, og det er derfor lurt å sette seg inn i hva autisme innebærer, for bedre å verdsette det spesielle med autisme, og legge til rette for at personer med autisme føler seg vel.

Det er rundt 1 prosent av befolkningen som har autisme, og flere gutter enn jenter får diagnosen. Det er svært store ulikheter mellom de som har autisme, både når det gjelder symptomer og funksjonsnivå – og det er derfor mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser. Ved hjelp av systematiske observasjoner og kartlegging kan en lege eller psykolog i spesialisthelsetjenesten vurdere hvor på autismespekteret man befinner seg.

Rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne

FN har nedfelt i sin konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, at autisme er en del av vårt mangfold, og at personer med autismespekterforstyrrelser må inkluderes i størst mulig grad. FN har gjennom flere tiår jobbet for å endre holdninger til personer med autismespekterforstyrrelser og andre funksjonshemninger, og for å hjelpe oss til å se hvilke ressurser de kan ha i stedet.

Hensikten med konvensjonen er å styrke rettighetene til personer med funksjonshemninger – og ikke minst identifisere hvilke tilpasninger samfunnet må gjøre for at de effektivt skal kunne utøve sine rettigheter, og bli inkludert på lik linje med andre. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål, der et av hovedprinsippene er at ingen skal utelates. Sårbare mennesker og minoriteter skal prioriteres, og mennesker med funksjonshemninger inngår her.

Autisme og arbeid

Hva så med arbeid? Er vi flinke nok til å inkludere personer med autisme i arbeidslivet? Her er det viktig å være klar over at autismespekteret er bredt. Det vil si at man innenfor spekteret finner personer med både svært lavt og temmelig høyt funksjonsnivå. Det er naturlig å tenke at de på spekteret som har høyest funksjonsnivå også er de som i størst grad vil være konkurransedyktige i arbeidslivet.

Det finnes ikke offisiell statistikk i Norge på andel personer med Asperger eller andre former for høytfungerende autisme som er i jobb. Men enkeltundersøkelser i andre land har vist andel ned mot kun 1 %. Mange har imidlertid kommet seg ut i arbeidslivet ved egen hjelp, fungerer helt utmerket, og har kanskje heller ikke fått noen diagnose – rett og slett fordi de fungerer godt i hverdagen.

Hva kan være utfordrende i arbeid?

Alle i autismespekteret har utfordringer sosialt i større eller mindre grad. Dette kan føre til misforståelser, og de kan bli oppfattet som vanskelige eller uhøflige uten egentlig å være det.

De har også gjerne sensoriske utfordringer, og klarer ikke som oss andre å “sile” informasjonen de får gjennom sansene – i stedet “tar de inn alt”. Dette øker stressnivået, og gjør at de raskt kan bli slitne.

De kan ha problemer med å prioritere oppgaver ut fra hvor mye de haster og hva som er mest tidkrevende. De kan også være i overkant perfeksjonistiske, og aldri bli “helt fornøyd” med egen arbeidsutførelse.

Hvordan legge til rette i arbeid?

Arbeidsgivere gjør lurt i å gi kollegene god informasjon om hva autisme er – og hvordan de best kan inkludere, og ta hensyn på en god og rettferdig måte. En åpen og ærlig kommunikasjonsform er viktig for å redusere faren for misforståelser. Å knytte en “fadder” tett til personen, kan gjøre at man raskt får ryddet opp i misforståelser, og også hjelpe til med den sosiale kontakten i pauser med mer.

Ved å tilby mulighet for å jobbe selvstendig og tidvis i enerom, kan dette hjelpe på alle inntrykkene personen tar inn. Likedan hvis personen kan jobbe med støydempende hodetelefoner i perioder. Dersom man i noen grad har mulighet til å legge til rette for jobbing hjemmefra, vil dette kunne hjelpe mye. Lys-, lyd- og luktkilder bør man også være oppmerksomme på.

Leder bør jevnlig bistå med å prioritere arbeidsoppgaver. Å lage lister med avkrysning etter hvert som oppgaver er ferdig utførte kan være et godt tips. Ved å være tydelig på hva som er kravene til kvalitet (ikke mer, og ikke mindre), kan man unngå unødvendig flikking på arbeidsoppgaver som egentlig er fullført på en tilfredsstillende måte. Ellers må man være klar over at spesielt for personer med autisme, er det avgjørende for motivasjonen deres at de får jobbe med noe som interesserer dem.

Hva får vi ut av denne “ekstrainnsatsen” da?

Personer med autismespekterforstyrrelser er ofte kreative, og hvis de ikke er det, kan de likevel virke stimulerende på kreativiteten på arbeidsplassen – gjennom at de tenker annerledes. Det å ha en ansatt med autismespekterforstyrrelse kan derfor bidra med noe friskt og positivt for bedriften. Det er andre gode egenskaper som er vanlige blant personer med autisme også: 

• Punktlighet, og generelt fokus på å bruke arbeidstiden til arbeid 
• Stor kompetanse og vilje til å tilegne seg mer kompetanse innenfor spesialinteressene sine
• God motivasjon når de jobber med oppgaver relatert til spesialinteressene
• Ærlighet
• Lojalitet
• Pålitelighet
• Godt øye for detaljer
• Utholdenhet på rutineoppgaver 

Det er ofte krevende for personer med Asperger og andre former for høytfungerende autisme å komme ut i arbeidslivet, til tross for gode intellektuelle ferdigheter. NAV har derfor laget et veiledningshefte om arbeidssøkere med Asperger. Heftet er velegnet for rådgivere i NAV og andre som jobber opp mot denne gruppen arbeidssøkere – som veiledere i Rosenvik og andre arbeidsinkluderingsbedrifter.

Arbeidskraftmangelen – mye kan løses ved å ansette fra utenforskapet!

Behovet for arbeidskraft er allerede massivt i mange næringer, og mangelen på arbeidskraft vil bare fortsette å øke fremover. Lave fødselstall og økende levealder forsterker problemene. 659.000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet i dag. Ikke alle disse er i stand til å jobbe, men mange både kan og vil – inkludert mange med autismespekterforstyrrelser.

Skal vi lykkes med å rekruttere fra denne gruppen, trenger vi et rausere arbeidsliv – som er i stand til å se ressursene disse personene har, og som er villige til å tilrettelegge for at flest mulig av dem kan gå fra å være passive bidragsmottakere til å bli aktive bidragsgivere. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Hole adresserer problematikken i denne kronikken på altinget.no